På en konferanse om bæreposer i Stockholm 7. februar skal administrerende direktør i Swedbags holde et foredrag med tittelen «Vi er vår egen miljøefiende».
Nord emballage arrangerer en konferanse om bæreposer på Bygget i Stockholm sentrum 7. februar. Foredragsholdere fra myndigheter, organisasjoner, bedrifter og handel skal forsøke å svare på hvordan fremtidens plastbæreposer ser ut. De vil også diskutere om papirposer er bedre enn plast.
Trenden går mot papirbæreposer
En av foredragsholderne er Pär Wik som er administrerende direktør i Swedbag, en av de ledende leverandørene av bæreposer i plast og papir i Sverige. Har ser en klar trend til at selskapets kunder velger vekk plast.
– Det er tydelig at våre kunder søker seg mot produkter basert på fornybare råvarer og vil rett og slett bli helt fossilfrie. I praksis handler det om at man går fra plast til papir, noe som man sier at kundene vil ha. Og kunden har jo alltid rett, pleier man å si, sier Pär Wik.
Han sier at mange butikker er litt sene med å ta beslutninger. Nå vil de gjerne har papirbæreposer, men de er ikke alltid oppdatert på hva det innebærer når det gjelder håndtering, plassbehov og kostnader forbundet med dette.
Prisen vil ofte avgjøre
– Det er imidlertid lett å forstå at butikkjedene går i denne retningen. For mange av dem er bærekraft et av de viktigste verdiene, og det gjelder å vise at man gjør noe. Samtidig er viktig for dem å innse at det per definisjon ikke behøver å være sånn at papir er det beste valget i alle tilfeller, sier Wik.
– Plast er et material med utmerkede egenskaper, og hvis vi tar vare på plasten på riktig måte etter at den har gjort jobben sin, er mye vunnet.
Pär Wik mener at det er vanskelig å få gjennom miljøtilpassede løsninger i store bedrifter.
– Dersom man kommer med en bærepose av bioplast eller papir som alternativ til fossilbasert plast, er det ofte et dyrere alternativ. Selv om mange foretak sier at de har et miljøtankesett, spiller det liten rolle for innkjøpsavdelingen så lenge prisen ikke er riktig.
Hvem skal betale utviklingen?
Ifølge Wik innebærer dette at mange av de største aktørene dermed blir miljøfiender og bremser utviklingen og at det er utrolig vanskelig om komme inn med disse produktene.
– Spørsmålet er hvem som skal betale utviklingen. Vi ser interessante alternativer som for eksempel Sekabs utvikling av råvarer for plast fra skogsavfall, kalt «närodlat plast». Det fungerer utmerket, men hvor er pengene? Hvem setter opp produksjonsenheten?
