Den europeiske papirsekk- og kraftsekkindustrien har startet en reise for å utvikle en veiviser mot netto nullutslipp innen 2050. Det nåværende fokuset er å identifisere de største bidragsyterne til bransjens karbonavtrykk og viktige områder for dekarbonisering.
Arbeidet bygger på et livssyklusinventar- og karbonavtrykksprosjekt som ble startet av bransjen for over 20 år siden. Nært samarbeid mellom alle aktører langs verdikjeden for papirsekker vil fremme kunnskapsutveksling og støtte utviklingen av en veiviser mot klimanøytralitet innen 2050.
– Mange medlemsbedrifter i EUROSAC og CEPI Eurokraft gjør gode fremskritt i arbeidet med dekarbonisering – hver med sin egen strategi, forklarer EUROSAC-president Alessandro Selmin.
– Som bransje er det like viktig at vi kollektivt blir enige om veien mot netto null. Bærekraft har alltid inspirert innovasjon i vår sektor, og utviklingen av en netto null-veikart vil oppmuntre til samarbeid og drive oss til kontinuerlig å forbedre både vår miljøpåvirkning og våre emballasjeløsninger for våre kunder.
Netto-Zero-veikartet er et samarbeidsprosjekt med European Paper Sack Research Group (ESG). I mer enn to tiår har ESG samlet inn livssyklusinventar (LCI) og karbonavtrykkdata for kraftpapir og papirsekker hvert tredje år. Disse dataene vil danne ryggraden i Netto-Zero-veikartet. Innen utgangen av 2025 vil de nyeste dataene fra 2024 være integrert.
Metodisk tilnærming
Beregningene og målene i Netto-Zero-veikartet er styrt av Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol) og Science-Based Targets-initiativet (SBTi). Fokuset er på å identifisere de største bidragsyterne til karbonavtrykket på bransjenivå, snarere enn på produktnivå. Prioriterte områder for dekarbonisering er definert for både produsenter av kraftposer og papirsekker, ettersom de står overfor ulike utfordringer. Veikartet dekker de tre utslippsområdene som er definert av GHG-protokollen. Klassifiseringen av aktiviteter i ulike områder gjøres fra et organisatorisk perspektiv, og områdene er relatert til utslippskilden og typen utslipp:
• Scope 1: Direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff på stedet (f.eks. elektrisitet, varme, damp) og prosess- eller diffuse utslipp (f.eks. avløpsrensing).
• Scope 2: Indirekte utslipp fra kjøpt elektrisitet, damp, varme eller kjøling.
• Scope 3: Andre indirekte utslipp fra kjøpte varer og tjenester. Scope 3 kan blant annet inkludere utslipp fra kjøpte råvarer fra skogbruk, masse, filmer, maling osv., samt fra outsourcet transport, deponi og forbrenning. Disse er de vanskeligste å påvirke fra et selskaps perspektiv.
Fokusområder for å redusere utslipp
Blant de mest effektive tiltakene for å redusere Scope 1-utslipp er å øke energieffektiviteten og bytte til renere energikilder, som biodrivstoff, solenergi, vind eller vannkraft på produksjonssteder. Scope 2-utslipp kan reduseres ved å kjøpe elektrisitet fra lavkarbon- eller fornybare kilder. For Scope 3 er det avgjørende å kjøpe materialer og tjenester med en lavere utslippsprofil. Scope 3-utslipp er ofte den største bidragsyteren til et selskaps eller en bransjes karbonavtrykk. Dette gjenspeiles i karbonavtrykksdataene for 2021 for den europeiske papirsekkindustrien, hvor innkjøpt kraftpapir og plastfilm er identifisert som de to største bidragsyterne til en papirsekk.
Kontinuerlig forbedring av karbonavtrykket til papirsekker
En titt på historiske data viser at karbonavtrykket til den europeiske papirsekk- og kraftpapirindustrien har sunket mellom 2007 og 2021. De største forbedringene skjedde ved papirfabrikkene, hvor det fossile karbonavtrykket per tonn kraftpapir gikk ned med rundt 26 prosent, fra 570 kg CO₂e til 421 kg CO₂e. Årsakene er hovedsakelig færre utslipp fra innkjøpt brennesle og fra forbrenning av fossilt brensel ved fabrikkene.
For sekkeprodusenter er disse reduksjonene relevante ettersom de teller som Scope 3-utslipp. Per papirsekk viser karbonavtrykket en forbedring på 28 prosent – fra 118 g CO₂e per pose i 2007 til 86 g CO₂e per pose i 2021. Denne utviklingen viser hvordan tiltak i forsyningskjeden allerede gir meningsfulle resultater og har banet vei for netto null-prosjektet.
