BEWi, Fjordland og Euroskilt er tre av de 6064 bedriftene som er med på å betale for gjenvinning av emballasjen vi bruker hver dag. Bak disse skjuler det seg en del gratispassasjerer.
Den norske emballasjedugnaden ble født for over 20 år siden, da Miljøverndepartementet og næringslivet ble enige om en frivillig returordning for emballasje.
Siden den gang har en voksende skare bedrifter gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge tatt ansvar for emballasjen de sender på markedet og betalt for gjenvinning av om lag 500 000 tonn plastemballasje, glass-, metall- og emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
Emballasje hindrer matsvinn
Ferdigmatprodusenten Fjordland har vært kontrollmedlem av Grønt Punkt siden 2001, og stiller som krav at deres leverandører er medlem og betaler emballasjevederlag. Avdelingsleder Knud Einar Søyland forteller at selskapets policy er at all emballasje som sendes ut på markedet skal kunne resirkuleres.
– Vi har et vidt spekter med produkter der både plast og kartong brukes som emballasje. Denne har mange viktige funksjoner, ikke minst å sørge for at matvarene bevares fram til forbruker, og ikke ender som avfall. Matsvinn er en stor miljøutfordring, og det er et område vi jobber mye med, sier Søyland.
Blant annet jobber Fjordland for å få ned svinnet i butikkene, og gjennomfører for tiden et prosjekt blant butikker med svinn over gjennomsnittet. I tillegg brukes spiselig avfall fra produksjon som dyrefor. Overskuddsmat som er i ferd med å gå ut på dato gis til ansatte eller veldedighet.
Vil være forbilde
– Vi er en stor aktør i vår næring, og derfor føler vi et stort ansvar for å gå foran som et godt eksempel. Vi mener Grønt Punkt er en god ordning, og det ville blitt feil både fra et fellesskaps- og et miljøperspektiv å stå utenfor, sier Stian Ulvan, controller i BEWi, en produsent av emballasje i plast og EPS.
Selskapet har derfor etablert returløsninger både i egne fabrikker og ute hos kundene.
– Alle produktene våre er 100 prosent resirkulerbare eller gjenbrukbare. I tillegg ser vi det som en forpliktelse å utvikle optimale og energieffektive løsninger og produksjonsmetoder.
– For eksempel var vi tidlig ute med å bruke naturgass i stedet for olje til produksjon, noe som ga en betydelig reduksjon av CO2-utslipp. Vi bruker også overskuddsvarme fra fabrikkene til oppvarming, ramser Ulvan opp.
BEWi har vært Grønt Punkt-medlem siden 2004, og er også kontrollmedlem.
Slipper milliardavgift
– Gjennom vårt medlemskap tar vi ansvar for emballasjen som vi sender ut i markedet, sier Arne Dag Nummedal, HMS-sjef i Euroskilt.
Vederlagsordningen gjennom Grønt Punkt koster det norske næringslivet rundt 290 millioner kroner årlig, og bidrar til gjenvinning av cirka 90 prosent av emballasjen som tilføres det norske markedet.
– Alternativet ville vært en statlig miljøavgift som ifølge NHO-beregninger ville kostet næringslivet 2-3 milliarder kroner hvert år, sier Nummedal
Miljø og bærekraft er sentralt
Skiltprodusenten med hovedkontor på Vingrom i Lillehammer kommune bruker om lag 1,2 tonn plast og 5,8 tonn pappemballasje årlig. Nummedal forteller at miljø og bærekraft spiller en sentral rolle hos Euroskilt.
– Vårt relativt nye produksjonsanlegg på Vingrom varmes opp ved hjelp av jordvarme, og takket være ny produksjonsteknologi utstyres skiltene våre med et UV-filter som gjør at fargene holder lenger. I tillegg har vi utviklet og patentert en ny teknologi for mer energieffektive innvendig belyste skilt.
– Et parkeringshus med hundre lysskilt vil med dagens strømpriser kunne spare én million kroner over sju år ved å bytte ut disse med vårt produkt, sier Nummedal.
Euroskilt har vært Grønt Punkt-medlem siden 2011.
Gratispassasjerer i spleiselag
Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, roser BEWi, Euroskilt, Fjordland og de andre medlemsbedriftene for å ta miljøansvar både for egen del, på vegne av kundene sine og indirekte for hele regionen.
– Grønt Punkt Norge er et selskap som drives uten krav til profitt, og avgiftene som medlemmene betaler går i sin helhet til kostnader forbundet med innsamling og gjenvinning av emballasje. De som er med på dette fortjener et klapp på skulderen.
– De står i sterk kontrast til de bedriftene som stiller seg utenfor emballasjedugnaden og dermed blir gratispassasjerer i et spleiselag der miljøet taper, sier Røine.
Grønt Punkt Norge:
* Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
* Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.
* Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle til å ta miljøansvar gjennom Grønt Punkt-systemet.
– Fjordland fortjener ros for støtten de gir til næringslivets emballasjedugnad, sier Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. Her med Knud Einar Søyland fra Fjordland. Foto: Johnny Syversen
