Det er fortsatt langt mellom produkter på markedet som er laget i fossilfri plast. Men bransjefolks interesse for å høre mer om emnet er upåklagelig.
Emballasjeprodusenter og – brukere får følge av handel, forskere og offentlige etater når Forum for fossilfri plast arrangerer sine møter, og man skal være tidlig ute for å få sitteplass i lokalene til Zero, som står bak forumet.
Et samlingspunkt
– Ideen er å lage et samlingspunkt der plastprodusenter og merkevareeiere kan møtes for å knytte kontakt og dele kunnskap på tvers av bransjer, forteller Marius Gjerset, som er Zeros initiativtaker til forumet.
Og siden mange nå har fått med seg at den sirkulære økonomien motiverer til økt andel fornybare materialer, er interessen stor for å oppdatere seg på temaet fossilfri plast.
7. september var det Kjell Ivar Bache, leder i Biobag og styremedlem i Nordisk Bioplastforening som åpnet med å presentere foreningen, som ble dannet for fire år siden og nå har 30 medlemmer.
– Foreningen jobber for bedre vilkår for utbredelse av plasttypene i foreningens sfære og jobber med materialenes livssyklus, markedsutvikling og opinion. Vi merker på sosiale medier at det er en endring i opinionen for bioplast, sa Bache.
Produksjonskapasiteten vokser
Fossilfri plast lages av råvarer som sukkerrør og stivelse, mens bruk av cellulose er på forsøksstadiet. Plasten kan være enten gjenvinnbar, som Braskems grønne PE, eller biologisk nedbrytbar ved kompostering.
– Produksjonskapasiteten vokser nå voldsomt, og det vil være nesten 7 millioner tonn på det globale markedet i 2017, sa Bache.
En utfordring med biologisk nedbrytbar plast er at den kan ødelegge de fungerende avfallsstrømmene for plast. Biobag har gjort tester, som riktignok ikke er vitenskapelige, men likevel viser 10 prosent innblanding av komposter plast er mulig.
– Men vi mener jo at komposterbar plast helst bør komposteres, sa han.
Nytt forskningsprosjekt om sirkulær plast
Cecilia Askham i Østfoldforskning presenterte et nytt forskningsprosjekt der målet er å øke andelen av fornybar plast i produkter med 50 prosent.
Tesen er at råvarene vil være avfall og restprodukter, ikke matavfall, men en LCA-analyse avgjør om denne tesen er riktig.
– Vi tror at mye av dagens plastemballasje produseres slik at den er vanskelig å gjenvinne, sa Askhem. Hun slo samtidig fast at prosjektet skal utvikle emballasje som beskytter produktene godt nok slik at matsvinnet ikke øker.
Forbrukere foretrekker plantebasert emballasje
Tetra Pak presenterte også en ny LCA-analyse og en forbrukerundersøkelse på møtet. – Forbrukerundersøkelsen viser et sterkt skifte mot at forbrukerne foretrekker plantebasert emballasje, så lenge den ikke er dyrere, sa Helena Lindh.
I livsløpsanalysen er 30 ulike emballasjer vurdert etter 11 miljøkriterier, der klima veier tyngst. – Jo høyere andel fossilt innhold det er i emballasjen, jo høyere klimapåvirkning, sa Lindh.
Tetra Pak og Elopak leverer begge melkekartonger til Tine der det beskyttende plastlaget er fossilfritt. Dermed er disse bedriftene trolig de største brukerne av fornybar plast i Norge.
Handelen foreslår bransjeordning for plastposer
For å redusere forbruket av plastposer i Europa, krever EU at det innføres nasjonale virkemidler, og Miljødirektoratet har foreslått at det innføres en avgift i Norge.
– Bruk av plastbæreposer er ikke et miljøproblem i Norge slik det er i mange andre europeiske land, siden posene brukes flere ganger og inngår i gjenvinningsstrømmer. Vi har derfor foreslått et alternativt forslag i form av et frivillig miljøvederlag på 50 øre per pose, sa Knut Lutnæs i Coop Norge.
Vederlaget skal gå til et fond som skal brukes til relevante miljøtiltak som holdningskampanjer, forskning, kompetanseutvikling og rydding av plast. Marius Gjerseth påpekte at man i Sverige får kjøpt plastposer i fornybar PE som koster 10-15 øre mer enn vanlige bæreposer.
Avfallsdunker og dampsperre i fossilfri plast
På slutten av møtet ble det presentert to nye produkter på markedet der fossilfri plast er råvare. Avfallsselskapet ÅRIM i Ålesund-regionen har fått laget 2.367 avfallsdunker i grønn PE og rapporterer at disse fungerer utmerket.
– Vi utlyste en konkurranse blant leverandører og erfaringene er veldig gode. Men prisen er jo for høy. Flere må ta ansvar så vi kan få opp volumet slik at prisen går ned, sa Vegard Waagan i ÅRIM.
Emballasjeprodusenten Tommen Gram har også lansert en verdensnyhet, med dampsperre i fossilfri plast fra samme råstoff.
– En dampsperre til et vanlig bolighus koster cirka 5.000, mens en dampsperre i Grønn PE koster 8.000. For et hus er dette peanøtter, og vi kan levere dette i morgen, sa Jan Brunborg, markedssjef i Tommen Gram Folie AS.
