Grønt Punkt Norge og Quantafuel inngår leveransekontrakt og blir først i Europa med kjemisk materialgjenvinning av brukt plastemballasje.
Grønt Punkt Norge, som drifter returselskapet Plastretur, og Quantafuel AS har signert en leveransekontrakt for levering av innsamlet plastemballasje til kjemisk materialgjenvinning av 10.000 tonn plastemballasje.
Kjemisk materialgjenvinning
Plastretur skal levere mellom 7.000 og 10.000 tonn med plastemballasje fra norske husholdninger til Quantafuel, som nå får testet i storskala å lage ny råvare til produksjon av ny plast.Enkelt fortalt innebærer den kjemiske prosessen at den brukte plasten blir omdannet til gass og oppgradert til petrokjemisk råvare av Quantafuel.
Deretter materialgjenvinnes produktet til ny plast av kjemikaliegiganten BASF, altså tilnærmet tilbake til et jomfruelig resultat.
Dette vil også gi plasten en kvalitet som kan brukes i for eksempel matemballasje, noe som det er begrensninger for i ordinær mekanisk materialgjenvinning.
Flest norske eiere
Quantafuel har en overvekt av norske eiere og dette gir dermed en ekstra motivasjon til å benytte innsamlet norsk plast i sin gjenvinning. Fabrikken har de lagt til Skive i Danmark i en grønn industripark med særlig fokus på sirkulære verdikjeder.
Den norske gjenvinningsaktøren GemiNor deltar også i prosjektet, og vil stå for å utvikle en sorteringslinje skreddersydd til Quantafuels behov, hvor formålet er å utnytte så mye av plastemballasjen som mulig til kjemisk materialgjenvinning.
– Dette prosjektet sikrer at 10.000 tonn plast fra norske husholdninger kan materialgjenvinnes i vår fabrikk og bli til nye plastprodukter, sier Leder for strategi og bærekraft i Quantafuels, Thomas Steenbuch Tharaldsen.
Foregangsprosjekt
– Dette er et foregangsprosjekt innen kjemisk gjenvinning og viser Europa hva som skal til for å oppnå de ambisiøse målene som er satt i EU for materialgjenvinning av plast. Her går Grønt Punkt Norge foran og viser vei for Norge, og vi er sikre på at mange flere europeiske land vil følge etter, fortsetter Tharaldsen.
Prosjektet vil også bli viktig for å dokumentere kjemisk materialgjenvinning i et bærekraftsperspektiv. Underveis vil partene kartlegge plastavfallets opphav, alternativbruken av plasten, samt hvor stor andel av plastavfallet som blir videreforedlet til råstoff for ny plast.
– Funnene vil bli oppsummert i en rapport, som vil bli overlevert til Miljødirektoratet, som har vært konsultert allerede fra planleggingen av prosjektet. Her har vi en unik mulighet til å følge plastavfallet gjennom en nordisk verdikjede og dokumentere i hvor stor grad vi lukker kretsløpet for plast, sier Tharaldsen.
Målet er å få enda mer kunnskap, høyest mulig ressursutnyttelse og mest mulig miljøgevinst.
Kjemisk materialgjenvinning gjennom pyrolyse er den teknologien med størst potensiale til å løse plastproblemene i Europa.
Mer plast fra husholdninger
Etter Korona-pandemien samles det nå inn langt mer plastemballasje fra husholdninger. Dette er en stor utfordring i et marked med lav etterspørsel, underkapasitet på sorteringsanlegg og lav kronekurs.
Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge, er derfor meget glade for å ha fått avtalen i havn så raskt.
Det er ofte i kriser innovasjon blir til. Å levere innsamlet plast til kjemisk materialgjenvinning fremfor å sende endel til energiutnytting er meget godt nytt for miljøet, sier Svein Erik Rødvik, gjenvinningsleder i Grønt Punkt Norge.
– Som det første landet i Europa blir det spennende å få svar på hvor mye av plasten som faktisk blir materialgjenvunnet kjemisk, avslutter han.
