En hodepine for både industrien og EU er hvordan man skal håndtere strekkfilm og hetter for pallelaster innenfor rammen av PPWR. Å bygge et retursystem for dette er vanskelig, om ikke umulig. Nå viser to studier at det ville være negativt, både for miljøet og økonomien.
European Plastics Converters (EuPC) er bransjeforeningen på EU-nivå som representerer den europeiske plastkonverteringsindustrien. Plastkonverterere bruker plastråvarer og resirkulerte polymerer til å produsere nye produkter. EuPC omfatter totalt rundt 45 nasjonale og europeiske bransjeforeninger for plastkonvertering og representerer mer enn 50 000 selskaper, som produserer over 50 millioner tonn plastprodukter hvert år. Mer enn 1,6 millioner mennesker jobber i EU-konverteringsselskaper (hovedsakelig små og mellomstore bedrifter) og genererer en omsetning på over 260 milliarder euro per år.
Som en del av EUs nye forordning om emballasje og emballasjeavfall (PPWR) har beslutningstakere innført obligatoriske mål for gjenbruk av paller med strekkfilm og hetter i henhold til artikkel 29. For å forstå den reelle effekten av dette forslaget, bestilte EuPC to uavhengige studier:
En livssyklusmiljøvurdering av IFEU (Tyskland)1 og en økonomisk konsekvensvurdering av RDC Environment (Belgia)2. Resultatene er klare: å innføre mål for gjenbruk av plastinnpakkede paller vil gjøre mer skade enn gagn – både miljømessig og økonomisk.
IFEUs livssyklusvurdering viser at det å bytte fra engangsplastfilm og hetter til gjenbrukbare systemer kan øke karbonutslippene med 35 % til opptil 1700 %, avhengig av det spesifikke brukstilfellet. I alle applikasjoner som ble studert, overgikk engangsløsninger gjenbrukbare alternativer i alle miljøpåvirkningskategorier, fra utslipp til ressursbruk.
RDCs økonomiske analyse undersøkte åtte viktige industrisektorer – inkludert detaljhandel, landbruk, sement og glass – og fant at obligatoriske gjenbruksordninger kunne resultere i opptil 4,9 milliarder euro i årlige ekstrakostnader for disse åtte sektorene alene.
Noen sektorer vil bli spesielt hardt rammet, med potensielt økte produksjonskostnader på 400 millioner euro i detaljhandel og 780 millioner euro i glassproduksjon.
For å presisere, refererer disse tallene utelukkende til de åtte industrisektorene som ble analysert i studien, og som bare representerer en brøkdel av produktkategoriene som transporteres på paller i EU. Ettersom andre sektorer ikke er inkludert, vil den totale EU-dekkende effekten overstige de 4,9 milliarder euro som er anslått for dette begrensede utvalget.
Bedrifter vil sannsynligvis møte de største utfordringene med obligatoriske gjenbruksordninger. Mange mangler den omvendte logistikken eller automatiseringen som trengs for gjenbruksordninger. For eksportører er byrden enda større, ettersom de vil bli tvunget til å bruke to parallelle emballasjesystemer: ett som oppfyller EUs krav til gjenbruk og et annet for markeder utenfor EU. For øyeblikket finnes det ingen storskala gjenbrukbare emballasjesystemer på plass, noe som betyr at en helt ny infrastruktur må utvikles på ekstremt kort tid. Dette reiser alvorlige juridiske, driftsmessige og økonomiske bekymringer, spesielt for de mest sårbare segmentene av markedet.
Begge studiene er enige om at det verken er grønnere eller billigere å erstatte resirkulerbare engangsplast for paller med gjenbrukbare alternativer. Hvis de foreslåtte målene for gjenbruk implementeres, kan de undergrave PPWRs mål om å skape en virkelig sirkulær og effektiv emballasjeøkonomi.
Det er derfor EuPC etterlyser unntak for plastpaller og -stropper fra artikkel 29, ved å bruke fleksibiliteten som er tillatt i delegerte rettsakter i henhold til artikkel 29(18a) og 29(18c). Hvis de implementeres, kan de foreslåtte målene for gjenbruk undergrave PPWRs mål om å skape en virkelig sirkulær og effektiv emballasjeøkonomi.
1 Comparative life cycle assessment of various single use and reuse transport packaging
2 Economic impact of switching to reusable options for pallet wrapping
Kilde: Politico
