Miljødirektoratet foreslår at EUs emballasjeforordning PPWR begynner å gjelde i Norge fra 1. oktober 2027. Forslaget skal nå vurderes av Klima- og miljødepartementet. Det skriver Grønt Punkt Norge i en pressemelding.
PPWR (Packaging and Packaging Waste Regulation) begynte å gjelde i EU 12. august 2026, i første omgang for PFAS i matemballasje. Forordningen skal deretter innføres trinnvis.
Den nye norske emballasjeforskriften skal erstatte dagens regler om emballasje og emballasjeavfall, og inkluderer innføringen av PPWR.
19. september sendte Miljødirektoratet sitt forslag til ny emballasjeforskrift til Klima- og miljødepartementet. Forslaget skal nå vurderes av departementet, før det legges ut på høring.
Miljødirektoratet foreslår at den nye forskriften innføres 1. oktober 2027, forutsatt at emballasjeforordningen er tatt inn i EØS-avtalen.
Forsinkelsen i Norge sammenlignet med innføringen i EU har skapt bekymring og usikkerhet for mange medlemsbedrifter, skriver Grønt Punkt Norge.
– Selv om Miljødirektoratet foreslår 1. oktober 2027 som innføringsdato, er ikke det endelig vedtatt. Forslaget gir likevel en indikasjon på når myndighetene ser for seg at regelverket innføres, og at vi er betydelig forsinket i Norge, sier Eirik H. Steindal, leder for næringspolitikk og samfunnskontakt i Grønt Punkt Norge.
Kravene i emballasjeforordningen fra 1. oktober 2027 omfatter blant annet:
- Forbud og restriksjon mot bruk av PFAS i matkontaktemballasje. Gjeldende i PPWR fra 12.08.2026 (artikkel 5).
- Krav til hva som kan defineres som ombruksemballasje. Gjeldende i PPWR fra 11.02.2025 (artikkel 11).
- Krav om fjerning av Grønt Punkt-merket. Gjeldende i PPWR fra 12.02.2027 (artikkel 12).
- Krav om påfyll i takeaway-sektoren. Gjeldende i PPWR fra 12.02.2027 (artikkel 32).
Viktig ved eksport
Alle som eksporterer varer til andre EU-land, må imidlertid forholde seg til tidsfristene satt i emballasjeforordningen. Det er regelverket i landet som varene settes på markedet i, som er gjeldende.
– Når forordningen er EØS-behandlet og innført i norsk lov, blir alle tidsfrister fra EU gjeldende. Selv om regelverket kan innføres ett år etter mange europeiske land, må Norge forholde seg til de samme fristene som resten av Europa når det gjelder blant annet krav til resirkulert innhold eller gjenvinnbarhet, sier Eirik H. Steindal.
Hans råd er derfor å ikke vente for lenge, og så langt det er mulig forsøke å løse utfordringene i henhold til de opprinnelige europeiske tidsfristene og dokumentere arbeidet.
– For når regelverket trer i kraft i Norge, har man i mange tilfeller liten eller ingen tid til å forberede seg, sier han.
Forslaget til ny forskrift skal vurderes av Klima- og miljødepartementet. De kan enten sende forslaget tilbake til direktoratet med endringsforslag, eller gi klarsignal om at regelverket skal sendes ut på høring. Standard høringsfrist er tre måneder, og det er ventet at mange organisasjoner, virksomheter og interessenter vil komme med høringssvar, inkludert Grønt Punkt Norge.
– På vegne av våre medlemmer jobber vi for en solid og gjennomførbar endring i produsentansvaret, sier Eirik H. Steindal.
Foreslår norsk unntak
Emballasjeforordningen skal tas inn i norsk regelverk «som den er». PPWR er imidlertid ikke oversatt til norsk, og i sitt forslag til ny emballasjeforskrift foreslår Miljødirektoratet noen nasjonale tilpasninger:
- Unntak fra EUs ombrukskrav for drikkevareemballasje fram til 2035. Begrunnelsen er blant annet at Norge har et velfungerende pantesystem.
- Unntak fra forbudet mot engangsplast for fersk frukt og grønt under 1,5 kilo, hvis det er dokumentert behov for det. Begrunnelsen er behovet for å ivareta mattrygghet, hygiene og matsvinn.
