Tomra-sjef Stefan Ranstrand, som nylig besøkte ROAF sammen med næringsministeren, mener at det holder med to avfallsstrømmer for å lykkes.
I et intervju med Packnews i etterkant av møtet med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og Synnøve Bjørke, administrerende direktør på ROAF, snakker Ranstrand mer enn gjerne om fremtidens sirkulære økonomi.
Helautomatisk sortering gir høy kvalitet
– Det var et bra møte på ROAF, som er en fantastisk bedrift med et fantastisk anlegg. De beviser at helautomatisk linjesortering og utseparering av avfall gir veldig høy kvalitet på plastmaterialet slik at det kan gjenvinnes, slår han fast.
Anlegget på ROAF er blant verdens mest moderne sorteringsanlegg for avfall. Hjernen i anlegget er NIR-detektorer fra Tomra som skiller ut PE, PP og PET fra avfallet. Renhetsgraden er på hele 96 prosent, ifølge Ranstrand.
– De ansatte på ROAF, som Synnøve Bjørke og Terje Skovly, er pasjonerte mennesker som vil skape noe bra. Anlegget har mer kapasitet enn de klarer å prosessere i dag, og ministeren var fornøyd med det han så. Sammen har Tomra og ROAF funnet et svar på utviklingen av sirkulærøkonomi.
Stor interesse i vesten for gjenvinningsanlegg
Tomra-sjefen forteller at det nå er stor interesse i Europa for å bygge opp egne gjenvinningsanlegg. Det kommer som følge av at Kina nedla forbud mot import av avfall. Frem til 2018 tok Kina imot det meste av avfallet fra vestlige land som ikke har investert i egen teknologi,
– Dermed er det et enormt behov i USA og Europa og økt etterspørsel etter våre maskiner. Jeg tror dette vil vare lenge.
Tomra er godt posisjonert for å håndtere etterspørselen, men er ikke alene i markedet. Men de er nummer en, med en markedsandel som Ranstrand anslår til 55-60 prosent. Veksten har de siste årene ligget på 15 prosent i snitt.
Panteautomatene bygges fortsatt i Lier
Tomra har fortsatt sitt norske hovedkontor i Asker og produksjon av panteautomater på fabrikken på Lierstranda. I tillegg produserer de utstyr for sortering av matavfall og restavfall på andre lokasjoner. Totalt har selskapet nå cirka 4.000 medarbeidere globalt.
– Sortering vokser kraftig og er doblet ti ganger de siste årene. Pant vokser like kraftig, da mange aktører nå vil gjøre noe med forsøplingen av havene. Drikkevareemballasje har 10 prosent vekst både ved sortering og i panteautomater.
Den teknologiske utviklingen pågår hele tiden, og i land som Australia er det nå innført panteløsninger der utbetaling overføres via PayPal, blant annet.
Små teknologiske gjennombrudd hele tiden
– Vi har små gjennombrudd hele tiden, blant annet på nisjeløsninger for sortering av aluminium og carbon black. Innenfor matsortering kommer det nye typer til som godteri, nøtter, poteter og kjøtt. Vi har en stor plattform med sensorer som gjør at vi kan teste kombinasjoner.
Ranstrand beskriver Tomra som high-tech både når det gjelder produktutvikling og kjerneverdier.
– Ved siden av sensorteknologi er vi nå i gang med å utvikle en digital plattform for kunstig intelligens. Vi jobber sammen med institutter som SINTEF og Fraunhofer for å være beredt på det som skjer 15 år fram i tid. Dette er spennende!
Stefan Ranstrand mener det er viktig at et land som Norge tar tak i sirkulær økonomi. Han påpeker at både Sverige og Norge i dag eksporterer avfall i stedet for bygge anlegg som kan sortere og gjenvinne materialer lokalt.
Det holder med to fraksjoner
– Man kan skape sirkulær økonomi internt i landet. Det skaper arbeidsplasser og gir nye råvarer. Emballasjebransjen er en naturlig avtaker av resirkulerte råvarer, enten de er av plast eller metall. Vi samarbeider gjerne med bedrifter som vil gjøre dette.
Han mener at Norge bør bygge videre på dagens posisjon og stå fram som verdensledende i sirkulær økonomi.
– Man må også tenke på å gjøre det enklest mulig for forbrukerne. Jeg mener at det holder at de sorterer husholdningsavfall i to fraksjoner: En for tørt og en for vått avfall. Det vil altså si en strøm for matavfall og en for alt annet.
Carbon black kan leses, men markedet er dårlig
Vi sjekket opp den nyeste utviklingen i Tomras sorteringsteknologi for carbon black med Tom Eng, Senior Vice President og sjef for Tomra Recycling.
– Vi har utviklet en ny teknologi som kan lese sort plast. Dette er en annen type sensor som vi har testet hos kunder, og det fungerer, sier Tom Eng på telefon.
Men det betyr ikke at problemet er løst.
– Slik vi ser det, er det største problemet at det ikke finnes noe marked for denne typen plast. Men jeg tror at dette vil endre seg, siden mange aktører nå jobber med å finne metoder for å ta i bruk resirkulert plast, sier Tom Eng.
