Med et driftsresultat på 518 millioner i årets første tertial leverte TINE Gruppa, sammenlignet med samme periode i 2020, en forbedring på 71 millioner.
Kostnadsreduksjoner, bedrede marginer og vekst innen industrisegmentet kompenserer for fortsatte svakere inntektsutvikling i dagligvare. Markedene i USA og England, hvor gjenåpningen etter pandemien er i full gang, viser positiv utvikling. For TINE Internasjonal totalt er det en økning på driftsresultatet, sammenlignet med første tertial 2020, på 58 millioner norske kroner.
— Vi skal være fornøyde med et godt resultat for årets første måneder, samtidig må vi være bevisst på hva vi sammenligner med og trendene vi ser; fortsatt tap av viktige andeler kombinert med en normalisering av både samfunn og vaner, sier konsernsjef Gunnar Hovland.
– Vi må frem i skoene, sørge for at vi gjør absolutt alt vi kan for å sikre konkurransekraften til melka vår og å evne å skape vekst.
Preget av nedstenging
Årets første fire måneder var preget av nedstengninger i samfunnet og effektene av pandemien. Sammenligningsgrunnlaget er første tertial 2020, hvor bare mars og april hadde den såkalte koronaeffekten.
Likevel viser salgsutviklingen tidlig 2021 tegn til å flate ut. I kategoriene hvor TINE er til stede i dagligvarehandelen tapte vi volum- og verdiandeler på henholdsvis 1,2 og 1,6 prosentpoeng. Noen av de reduserte kostnadene kan også tilskrives et lavere aktivitetsnivå grunnet pandemien.
Kanalene innen storhusholdning og industri lå på samme nivå som første tertial i fjor, i stor grad drevet av flere nye kontrakter innen industri som kompenserer for nedstengte hoteller, restauranter og kantiner.
Den høye veksten er midlertidig
— Bekymringen, til tross for et godt resultat overordnet, er at vi vet at den unormalt høye veksten i våre kategorier i dagligvare i løpet av pandemien har vært midlertidig, forteller CFO Kristin Muri Møller.
– Derfor må vi passe på at vi er rigget for fremtiden og at planene vi har for vekst og konkurransekraft er kraftfulle nok.
Også en rekordstor importvekst slår inn i regnskapet. Bare i mars økte osteimporten med 20 prosent, noe som alene utgjør årsvolumet til 15 melkeprodusenter, eller opp imot 50 årsverk i distrikts-Norge når man inkluderer ringvirkningene.
— Jobben med å forbedre TINE, i industri og på gård, tar aldri slutt og her må vi trappe ytterligere opp takten. På samme tid må vi fortsette kampen for bedrede rammevilkår for landbruket generelt og TINE-bonden spesielt.
– Den eksplosive importveksten av ost og en rekke sentraliserende statlige ordninger, som de konkurransepolitiske tilskuddene, gjør bondens hverdag krevende og fremtid usikker, avslutter Hovland.
