Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima med doktorgrad i emballering av mat gikk friskt ut og grep tyren ved hornene allerede i åpningsforedraget.
Må gjøre noe med dagens forbruk
– Plastsøppel er en utfordring! Noen mener at plast tilhører fortiden, men det er nok mange her trolige uenige i. Men vi må gjøre noe med det forbruket av plast som vi har i dag, sa hun.
Plastemballasjen har ikke skylden for den økte mengden mikroplast i havet, for der var forekomsten like høy for 25 år siden, mens forbruket av plastemballasje var mye lavere.
– Vi må jobbe for en bærekraftig utvikling samtidig som vi tar vare på maten. Plastemballasje skal ikke ende opp i havet, og forbruket skal rettes mot å beskytte mat, sa hun.
Den nye forskriften
Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, var dagens møteleder. I sitt innledningsforedrag fortalte hun om Emballasjeforeningens arbeid med å følge med på EUs pakke om sirkulærøkonomi og innføringen av den nye forskriften om emballasje i Norge.
– Enigheten mellom Europarådet og parlamentet 17. desember 2017 innebærer blant annet krav om 55 prosent materialgjenvinning av plast. Den nye forskriften i Norge har dette inkludert, sa Kari Bunes.
I den nye plaststrategien er 39 tiltak satt opp for å gjøre bruken av plast mer bærekraftig. Ett av dem er at produkter skal designes for sirkulærøkonomi.
Utfordringer for gjenvinningsbransjen
Tom Roger Fossum i ROAF fortalte litt om de utfordringene de har med et av verdens mest moderne sorteringsanlegg for emballasje.
– «Mixed plastic» er en kjempeutfordring, slo han fast.
ROAF-anlegget er basert på NIR-teknologi fra Tomra og sorterer ut plast-, papir- og plastemballasje fra restavfallet. Fossum forteller at det er mange panteflasker i restavfallet, men markedet vil ikke ha utsortert PET.
– Vi bruker masse penger på å sortere ut panten, som vi ikke får noe igjen for, og taper cirka 5 millioner kroner årlig på dette.
Svart plast er et stort problem i det automatiske sorteringsanlegget, men ROAF henstiller til produsenten å bruke andre farger på emballasjen.
Flere forskningsprosjekter er på gang
Hanne Lerche Raadal i Østfoldforskning fortalte at de for tiden er involvert i prosjektet Sirkulærplast sammen med Biobe og FuturePack sammen med Nofima. Hun har kommet frem til en konklusjon om nedbrytbar bioplast, som noen mener ikke er en løsning.
– Vi har problemer med å se verdien av nedbrytbar plast i et sirkulært samfunn. FoU har ikke kommet langt nok når det gjelder hvor nedbrytbar den. En ting er om den brytes ned industrielt, men havner den på avveie kan det bli verre, fordi forbrukerne tror den brytes ned, sa hun.
– Dessuten mister vi muligheten for å bruke plasten i en sirkulær økonomi, og den kan også ødelegge eksisterende gjenvinning. Men den kan brukes til emballering av matavfall, for eksempel.
Hun mener vi må stille spørsmål til hvilken funksjon produktene har og vurdere hvor lang holdbarhet maten har. Emballasjen bør velges utfra disse forholdene.
Bransjetest på PackMan
Hanne Lerche Raadal fortalte også litt om emballasjeverktøyet PackMan, som utvikles i samarbeid mellom Emballasjeforeningen, BAMA, Østfoldforskning og NOK.
– Det vil komme krav til å dokumentere at emballasjen man bruker oppfyller gjeldende regelverk, og PackMan vil hjelpe til med dette. Løsningen vil være tilgjengelig for hele bransjen, og akkurat nå skal verktøyet ut på en bransjetest.
Er du interessert i delta på en slik test, kan du sende en epost til aina@ostfoldforskning.no
Optimistisk for plastemballasjens fremtid
Siw Bodil Fredriksen i Norner feide all tvil om plastemballasjens fremtid til side i sitt foredrag.
– Plast er materialet for det 21. århundre. Det er allerede en integrert del av hverdagen, med mange bruksmuligheter, og vi tror det vil fortsette, sa hun.
Det produseres årlig 1,2 milliarder tonn i verden, og emballasje er det største bruksområdet. Alle er enige om at det må gjøres noe med forurensningsproblematikken, og Siw Bodil Fredriksen tror at The New Plast Economy i regi av Ellen MacArthur Foundation vil tvinge fram endringer.
Etter en større gjennomgang av de forskjellige typene plaster som finnes, fortalte hun mer inngående om forskningsprosjektet FuturePack, som går direkte inn i utfordringene med plastemballasje.
– Prosjektet involverer fem forskningsinstitutter og 10 industripartnere i fire år. Målet er å utvikle en omfattende kunnskapsplattform for norsk produksjon av bærekraftig plastemballasjematerialer med fokus på PE og PP, sa hun.
Pyrolyse for fremstilling av jomfruelig plast
FuturePack ser også på mulighetene for å bygge en fabrikk for gjenvinning av plastemballasje som ikke kan gjenvinnes med dagens metoder. Ved hjelp av pyrolyse kan plasten brytes ned til sine ulike komponenter. Ved å tilføre hydrokarboner fra biomasse, kan man lage jomfruelig plast.
– Bruk av resirkulert plast i emballasje og designe emballasje for gjenvinning er en utfordring. I FuturePack samler vi nå inn plast for å se hva den er laget av. Plastemballasje er skreddersydd for mange formål, og når den samles i en sekk, blir det vanskelig å lage et godt råstoff.
Brukt plastemballasje er også kontaminert av lim og trykkfarger, og ifølge Siw Bodil Fredriksen er det behov for innovasjon for å løfte kvaliteten. Hun stilte spørsmål ved om design for gjenvinning betyr slutten for bruk av laminater og om multilaminater kan erstattes med monomaterialer.
Hun hadde ingen svar på dette der og da, men en ting slo hun fast: – Biologisk nedbrytbar plast er ingen løsning på søppelproblemet, verken til lands eller til vanns.
Plast er ikke plast
Marit Kvalvåg Pettersen forklarte nærmere om hva multilagsemballasje og laminater betyr for å beskytte mat.
– Oksygengjennomgang i emballasjen bidrar til å redusere holdbarheten og bryte ned matvaren. Nedbrytningen kan reduseres ved å lage tykkere emballasje eller legge på flere lag, med forskjellige egenskaper. Dermed kan man beskytte maten mot fukt, lys og oksygen.
Men det er ikke slik at den samme typen plastemballasje passer for alle matvarer. Frukt og grønt danner CO2, så her må emballasjen lages slik at den slipper ut karbondioksidene.
– Ellers får vi anaerobe forhold som degenererer matvaren, fastslo seniorforskeren i Nofima.
Aktiv emballasje med absorbenter som fjerne uønskede gasser, eller emittere som slipper ut ønskede stoffer, bidrar til å bevare kvaliteten og redusere miljøbelastningen.
– Å bruke litt mer plast kan i noen tilfeller redusere de totale avfallsmengdene, fastslo Marit Kvalvåg Pettersen og føyde til: – Morgendagens emballasjeløsninger må tilpasses morgendagens behov. Da blir det bærekraftig.
Måler bærekraftigheten med LCA-analyser
Orkla Foods Norge har klare føringer på at emballasjen skal være bærekraftig.
– Vi lager LCA-analyser for få å fakta å forholde oss til om hva om er bærekraftig. Plast er veldig godt egnet til emballering av mat, da den kan skreddersys til de forskjellige behovene, fortalte Kjersti Trømborg.
Orkla gjennomfører også plukkanalyser for å se hvordan produktene deres ser ut når de kastes. Erfaringen er at produkter med mange emballasjestørrelser gir mindre rester av mat i emballasjen.
– Vi skal dessuten bruke resirkulert emballasje der det er mulig og sørge for at emballasjen kan gjenvinnes, sa Trømborg.
Storforbruker av emballasje
Morten Aas fortalte at TINE bruker cirka 29.000 tonn emballasje årlig. Etter en intern omlegging, har emballasjeutviklerne nå blitt en del av den nye innovasjonsavdelingen i selskapet. TINE har fokus på fornybar emballasje, og mønekartongene er på vei mot å bli 100 prosent biobaserte.
TINE har to leverandører av drikkekartong som er laget av Grønn PE, det vil si PE laget av biologisk råstoff der materialet har nøyaktig de samme egenskapene som fossil PE. Og selv om de to leverandørene benytter litt forskjellige måter for å beregne fornybarheten, er kartongene identiske.
TINE har også kjørt et prosjekt der de har testet andre typer svart plastemballasje, som ikke detekteres i automatiske gjenvinningsanlegg og dermed ikke kan materialgjenvinnes.
– Vi kommer til å skifte farge på denne emballasjen, og skivet ost vil i løpet av 2018 komme med mono APET i stedet for laminat, fortalte Morten Aas.
SIFA har forsket på forbrukeratferd
Mens forskere og merkevareeiere har gode argumenter for å bruke plastemballasje for å redusere matsvinnet, har forbrukerne en helt annen oppfatning av dette, ifølge Nina Heidenstrøm og Marie Hebrok i SIFA.
– Plast blir sett på som industriell forsøpling, mens mat er organisk og kommer fra naturen. Folk oppfatter veldig mye av plastemballasjen som fullstendig unødvendig. De oppfatter det også slik at plast brukes for å tvinge folk til å kjøpe mer enn de trenger, fortalte de to.
Dessuten stoler ikke folk på at emballasjen maten leveres i er god nok. Derfor pakker de om og legger pålegget i en egen boks når de kommer hjem. Andre tilfører produktet mer emballasje.
– Nytten med plastemballasje må kommuniseres mye tydeligere. Dessuten bør man fjerne datomerkingen på produktet med lang holdbarhet og støtte forbrukeren i å bruke sanselig evaluering av mat.
Tror på differensiert vederlag
Frode Syversen, daglig leder i Mepex, mente at det vil bli en standard fremover at emballasjen designes for å kunne gjenvinnes. Det vil trolig komme differensierte vederlagssatser i mange land, der man må betale mer for emballasje som er vanskelig å gjenvinne.
De som produserer emballasje må samtidig se på muligheten for å bruke resirkulerte materialer.
– Lekkasje av plast er forferdelig, men å designe plast for at den skal kunne kastes og brytes ned, går ikke. Biologisk nedbrytbar plast er ikke egnet for materialgjenvinning eller innsamling sammen med matavfall, slo han fast.
Han syns også at folk er for dårlige til å sortere avfallet og tror derfor at automatiske sorteringsanlegg blir standarden. Fra før har ROAF etablert et av verdens mest moderne sorteringsanlegg på Romerike, og snart kommer IVAR med et nytt anlegg på Forus i Stavanger.
Internet of Things
Andreas Landmark i SINTEF avsluttet seminaret med et foredrag om digitalisering, Internet of Things og robotisering, samt trykkbar elektronikk.
