Bedre sporbarhet i avfallsstrømmene for plast kan bidra til å øke bruken av resirkulatene. Men også denne stien er bestrødd med diverse utfordringer.
Representanter fra SINTEF, Jackon, Norner, Orkla og Zero var til stede for å fortelle om tiltak for å øke kvaliteten på resirkulert plast og hvilke hindre som finnes. Bedre sporbarhet på historikken for innsamlet og sortert plast er en vei å gå.
SINTEF foretar teknisk godkjenning av resirkulert plast
SINTEF deltok på et møte i Forum for fossilfri plastemballasje som for første gang, og forskeren Malin Sletnes fortalte at institusjonen foretar teknisk godkjenning for resirkulert plast. Men de har noen utfordringer.
– Vi sliter med å få den dokumentasjonen vi trenger for å gjøre en skikkelig vurdering når det gjelder resirkulert plastmateriale. Jeg er usikker på om det skyldes manglende kravspekk fra oss eller om dokumentasjonen ikke finnes.
Det er i dag lite dokumentasjon på resirkulert plast som er laget av innsamlet avfall fra forbrukerne (PCR). Sletnes antydet at det burde foreligge en avtale mellom leverandør og produsent som viser klart hvor ansvaret ligger for å gi og dele opplysninger.
– Har man god sporbarhet på strømmene, har vi et godt grunnlag for å kunne gjøre en god vurdering.
SINTEF kjører nå et pilotprosjekt sammen med OmBe Plast med produkter som har 60 prosent resirkulert innhold, støtte fra Handelens Miljøfond.
Utfordringer og tiltak
Markedssjef og emballasjerådgiver Ole Jan Myhre pekte på en del av de utfordringene som finnes for plast og hvilke tiltak som kan øke resirkulering og bruk av resirkulert plast i nye produkter.
Kvaliteten på resirkulert plast er ifølge Myhre den største utfordringen. Fargen på resirkulater kan være et problem for emballasje til merkevarer som gjerne skal ha spesifiserte fargedefinisjoner.
Slik innsamlingen av emballasje foregår i dag får man blandede egenskapsprofiler. Forringelse av de mekaniske egenskapene må unngås for å få teknisk godkjenning av resirkulert plast.
Dette kan løses ved blant annet å tilsette antioksidanter som reduserer forringelsen, forklarte Myhre.
Mål om 100 prosent fornybar/resirkulert og sirkulerbar emballasje
Orkla Home and Personal Care har satset stort på resirkulert plast og har satt som mål at emballasjematerialene skal komme fra 100 prosent fornybare eller resirkulerte kilder innen 2025 og være 100 prosent resirkulerbare.
Blant annet tannbørster fra Orkla Home and Care lages nå av resirkulert plast, mens busten er laget av biomaterialer. – Vi Følger kvalitetskravene i REACH og Leketøyforskriften, forklarte Daniel Bondeson.
ZERO og Vartdal Plast kjører nå et prosjekt om sirkulær EPS, noe som ifølge Sindre Østby Stub, Phd og rådgiver i Zero, er økonomisk krevende i alle ledd.
EPS brukes mye i fiskekasser og emballasje for hvitevarer og tekniske produkter.
– EPS består av 98 prosent luft og 2 prosent polystyren. Å komprimere den før frakt hjelper mye, men det er også manglende etterspørsel etter resirkulert EPS. Her bør offentlige innkjøpere etterspørre resirkulert, noe som virkelig kan endre markedet, sa han.
