Klyngesamarbeidet smartPACK øvde seg på å utvikle emballasje som er bedre for planeten, mennesker og økonomien på workshop hos TINE 26. april.
Assistert av emballasjedesigneren Oda Midtlyng Klempe i SDG og Lars Brede Johansen i Grønt Punkt Norge fikk deltakerne prøve seg på «Design for gjenvinning» i praksis.
Sirkulær økonomi
Prinsippet for sirkulær økonomi er basert på at materialene aldri skal bli avfall men gjenbrukes i størst mulig grad. For at dette skal fungere, må det opparbeides et marked for resirkulert emballasje.
Fortsatt er det forbudt i EU via EFSA å bruke resirkulert plast i emballasje som kommer i kontakt med mat. Det amerikanske mattilsynet FDA har åpnet for at plast som er gjenvunnet fra blandet plaststrøm i gitte tilfeller kan brukes til mat.
Det hensynet til mattrygghet som gjør at EFSA ennå ikke har frigitt resirkulert emballasje for matkontakt i Europa. Men det er fullt mulig å bruke resirkulert emballasje for non-food-applikasjoner, slik Orkla gjør med serien Klar.
Design for gjenvinning
I en sirkulær økonomi finnes det ikke avfall, alt går i kretsløp i samspill med naturen. Lars Brede Johansen mener at det blir en utfordring i Norge og Europa og nå målene for materialgjenvinning av plastemballasje.
– Her har også kommunene et ansvar. Det hjelper ikke å lage gjenvinnbar emballasje hvis kommunene brenner den, bemerket han.
I prosjektet Design for gjenvinning skal det nå utarbeides et faktaark og en kalkulator som skal hjelpe produsenter å utvikle emballasje som er enklere å gjenvinne, slik at materialgjenvinning kan øke.
– Plast blir nå erstattet med andre typer materialer som inneholder mye plast, så det haster å få dette ut raskt. Produsentene står fritt til å velge hvilken emballasje de bruker, men det er viktig at de har riktig faktagrunnlag, sa Lars Brede Johansen.
Han la til at det er viktig å få fram korrekte fakta om nedbrytbar plast, som mange tror er løsningen.
Oppgave om sirkulært kretsløp
Scandinavian Design Group (SDG) er nå 30 år og trolig Norges eldste designbyrå. De har en visjon om å designe emballasje med trippeleffekt, det vil si at den er bedre for planeten, mennesker og økonomien (Planet, People & Profit).
– Vi kan ikke så mye de tingene Lars snakket om, men vi er gode på å stille dumme spørsmål, sa Oda Midtlyng Klempe, som også viste seg å være god på å lage oppgaver.
På workshopen fikk deltakerne i oppgave å lage et sirkulært kretsløp for F-pak, D-pak og T-pak på en middag som bestilles på nett og leveres på døra til en barnefamilie. Løsningen skulle bidra til redusert matsvinn og økt gjenvinnbarhet for emballasjematerialene som brukes.
Forsamlingen ble delt i tre grupper som på relativt kort tid kom opp med imponerende forslag til bærekraftige løsninger basert på tilgjengelige materialer og løsninger.
Veien videre for smartPACK
Tom Egil Klausen fra BAMA er leder av styringsgruppen for smartPACK. Han fortalte at klyngesamarbeidet har vært gjennom fase 0 der en gruppe fra Emballasjeforsk satte opp en skisse for prosjektet.
– Nå er vi i fase 1 hvor vi har samlet en bred gruppe som er interessant for p starte en klynge som kan utvikles fram mot 2019. Vi har også fått midler slik at Jørgen Ingeberg kan fortsette som prosjektleder fram mot 2019, sa Klausen.
Fram mot 2025 skal det etableres en gruppe med kjernepartnere som skal være motorer og pådrivere for prosjektet. Ifølge Klausen er dette ingen fasit, men ide for videre prosess. I nåværende fase jobbes det med å opprette to arbeidsgrupper om bærekraftig emballasje og emballering felles mål om trygg mat og drikke.
Jørgen Ingeberg arbeider blant annet med å lage en søknad om Arena-midler for klyngen.
– Det som skjer nå er at prosjektet er ferdig med sin første 12-måneders periode. Vi skal dermed lage en rapport. Gi beskjed hvis dere vet om potensielle deltakere, så skal vi presentere prosjektet for dem, sa Jørgen Ingeberg.
smartPACK er sponset av Akershus og Østfold fylkeskommuner. Prosjekteier er Nofima AS, mens Emballasjeforeningen er prosjektansvarlig.
