Er det nok at ny emballasje designes for gjenvinning, eller må vi også ty til kjemisk gjenvinning for å kunne resirkulere mer plast?
Det er svært mange spørsmål som kan stilles når det gjelder tiltak for å øke bruken av resirkulert plast. På FuturePack-konferansen i Oslo 10.september ble også noen av spørsmålene besvart.
Økt gjenvinning av plast
Siw Fredriksen fra Norner er leder av prosjektet FuturePack, som pågår fra 2017-2020. Prosjektet omfatter 10 industripartnere, fem FoU-partnere og et internasjonalt råd. Formålet er å se på tekniske, sosiale, økonomiske og miljømessige løsninger for økt gjenvinning av plast.
– Hva betyr egentlig design for gjenvinning? Jo, at kompliserte laminater erstattes med monomaterialer. Vi ser også på bruk av biologiske råvarer og plastavfall som råstoff basert på kjemisk gjenvinning, sa Siw Fredriksen.
Ved kjemisk gjenvinning brytes plastavfallet ned til sine opprinnelige bestanddeler slik at de kan brukes til å bygge opp nye plastmaterialer.
Utfordringer med husholdningsplast
Utfordringen med å resirkulere husholdningsplast (Post Consumer Recycling- PCR), er at kvaliteten og differensiering må bli bedre. Råstoffet er vanligvis ikke godt nok til at PCR-plast kan brukes til matemballasje.
– I FuturePack har vi gjennomført en studie der en trelags monomaterial PCR-film er brukt til matemballasje. Og vi har gode nyheter: PCR til matemballasje er i de fleste tilfeller innenfor migrasjonsgrensene.
Vanligvis brukes flerlagsemballasje og kompositter for å gi lang holdbarhet på matemballasje. I FuturePack har man funnet at monomaterialer også kan gi lang holdbarhet og at forskjellige typer emballasje gir forskjellig holdbarhet. Flerlagsfilm av monomaterialer kan gjenvinnes.
Konvertering av biomasse er problematisk
– Aktiv emballasje kan gi økt holdbarhet. Ved kjemisk gjenvinning brytes molekylene ned ved hjelp av pyrolyse. Vi har sett på hvilke biprodukter vi kan få fra dette, som gass, nafta og drivstoff, forteller Siw Fredriksen.
I FuturePack har forskerne også sett på om biomasse kan brukes til å lage jomfruelig PE og PP.
– Det er utfordringer ved å konvertere disse materialene til PE og PP, fordi trebasert biomasse ikke passer naturlig for hydrokarboner. Vi har demonstrert at bruk av katalysator er mulig, men det er en lang vei frem, sa hun.
Bruk av resirkulert plast reduserer CO2-utslipp
Ellen Behrens, direktør Bærekraft i Orkla ASA og leder av Forum for sirkulær plastemballasje, fortalte om veikartet som ble levert til Klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Arendalsuka 12. august.
– Plast er fremragende materialer som beskytter mat og andre produkter på en god måte. Plast kommer også godt ut av miljøregnskapet, så lenge den ikke havner i naturen, sa hun.
– Grønnsaker og andre ferskvarer får forlenget holdbarhet med et par uker med plastemballasje. Så vårt mål er ikke å slutte å bruke plastemballasje. Men man kan redusere CO2-utslipp ved å øke bruken av resirkulert plast. Vi vil at all plast skal separeres ut fra PCR.
Behov for innovasjoner
Sortering av husholdningsplast kan være utfordrende. Både innsamling og sortering må blir bedre. Kommunene styrer dette i Norge, og forskjellene er store. Optisk sortering som brukes i Oslo er lite effektivt (4kg per person), mens sentralsortering (ROAF) sorterer mye mer (18 kg per person).
– Det er behov for emballasjeinnovasjoner. Vi håper at Norge i fremtiden vil være en ledende produsent av resirkulert plast og en eksportør av gjenvinningsteknologi.
Et selskap som ser ut til å være en del av navet i den sirkulære økonomien er Tomra. Deres systemer for pant av flasker og bokser, samt sortering av avfall kan bidra til bedre sortering og dermed bedre kvalitet på innsamlet plast.
Lukket sløyfe er ideelt
– Ideelt bør material sirkulere i en perfekt lukket sløyfe. Akkurat nå er emballasjemarkedet lineært. Lite sorteres og lite gjenvinnes, det mest av innsamlet plast brennes, sa David Russmann i Tomra.
– Vi må innføre avfallshåndtering i land som ikke har det, som i Asia, og stoppe deponering av avfall. I vår del av verden må vi øke innsamling og gjenbruk.
Ifølge Russmann kan resirkuleringen øke gjennom design for gjenvinning, noe som gir økt kvalitet på resirkulerte materialer, og dette kan bidra til å øke andelen av resirkulert innhold i emballasje.
– Dessuten vil emballasjen bli smartere, med innebygget informasjon om emballasjen som kan leses av i sorteringsmaskinene. Det vil være mulig å sortere plast etter innhold av tilsetninger og andre spesifikasjoner. Det vil komme nyheter som jeg ikke kan si noe mer om nå, sa han.
