ROAF gir gode råd for å øke materialgjenvinning i Norge

PUBLISERT: 24 mai 2018
OPPDATERT: 26 januar
|

– Vi har mål om å øke materialgjenvinningen fra under 50 til 70 prosent fra vårt anlegg ved å flytte over fra energi- til materialgjenvinning, sier avdelingsdirektør Tom Roger Fossum.

For å greie dette vil ROAF ha hjelp av dem som setter emballasje på markedet. Ofte er det bare små grep som skal til. Men produsentene kan ikke endre dette alene. En del materialer er det nemlig ikke noe marked for selv om kvaliteten er grei nok.

110.000 tonn avfall sorteres
ROAF (Romerike Avfallsforedling) sorterer nå også avfall fra FolloRen og Halden. I alt får anlegg inn 110.000 tonn usortert avfall, hvorav 94.000 ton kommer fra husholdninger. Som det eneste anlegget i Europa foretar de all sortering helautomatisk med utstyr fra Tomra.

Noe av den sorterte plasten kan ikke omsettes i dag, som PET-skåler. – De som kjøper resirkulert plast vil ha blank PET, mens de fleste PET-skålene på det norske markedet er farget, forteller avdelingsdirektør Tom Roger Fossum i ROAF.

På grunn av sammensetningen blir heller ikke laminater og flerlagsemballasje sortert ut til materialgjenvinning.

Problemplast
Tomra har nå lansert en løsning som gjør at også Carbon black-plast vil kunne sorteres i automatiske anlegg. – Men fortsatt er det slik at svart plast kun kan gjenbrukes som svart, mens kjøperne kanskje vil ha andre farger, ifølge Fossum.

Sleeves er også en utfordring, da disse ofte har PET på utsiden og PE inni. – Vi leser bare på utsiden, så vi fanger ikke opp det som er inni, selv om vi finjusterer anlegget hver dag, sier Fossum.

Noe av det samme problemet hadde ROAF med Idun ketchup-flasker før Orkla endret etikettene slik at flaske og etikett nå er i samme material. Det bidrar til å øke gjenvinningsprosenten. – Å bruke papiretiketter på plastprodukter er heller ikke bra, for da blir hele produktet lest som papir.

Tror på samarbeid og dialog
Fossum tror på dialog og mer samarbeid med produsentene, noe som allerede har begynt å skje. I fjor var 1.600 mennesker på besøk på anlegget for å se hvordan emballasjen behandles.

Det skjer mye på den teknologiutviklingen for tiden. Både elektrostatisk og kjemisk gjenvinning er under utvikling. I Stavanger-regionen, MidtNorge, Vestfold/Buskerud, Østfold og Oslo er det planlagt tilsvarende sorteringsanlegg som på Romerike.

– Jeg tror at mesteparten av emballasjen som samles inn i Norge vil bli ettersortert i anlegg tilsvarende vårt. Derfor er det lurt å snakke med noen som har ettersorteringsanlegg for å sjekke om emballasjen sorteres som forventet.

HDPE og PP går bra
I dagens marked for gjenvunnet plast er HDPE og PP lettest å omsette. Fossum ønsker minst mulig PET-skåler inn i anlegget slik markedet er i dag.

– Et lokalt marked for etterbruk av PET-skåler i Norge vil kunne endre dette, avslutter Fossum.

Gjenvinningsprosessen vil i så fall måtte godkjennes av EU for at slike skåler skal kunne brukes for matkontakt, opplyser Isabell Lien i Nofima.

 

 

Siste nytt

Ny teknikk for biobasert celleplast muliggjør resirkulering av et omtalt material

TotalEnergies Corbion og Useon har inngått et strategisk partnerskap for å fremme utvikling og global kommersialisering av EPLA-formede produkter – en ny generasjon bærekraftige, høyytelses skummaterialer laget av PLA, et av de mest brukte bioplastmaterialene.
epla-bottle-base-made-by-useon-with-luminy-plax

Konsumentemballasjer av plast blir filament for 3D-printing

Mengden plastavfall i tyske husholdninger er tredoblet de siste 30 årene, en stor del av dette kommer fra emballasje. Tyske forskere har nå klart å konvertere plast til filament for 3D-printing.
Fraunhofer-1-1024x683x

Hevner vi oss på loven om fastmonterte flaskekorker?

Mange irriterer seg over kravet om at plastkorker skal festes på emballasjen, en EU-beslutning som var forventet å skulle redusere forsøplingen i naturen. I Hold Sverige Rent sin nasjonale søppelundersøkelse ser det ut til at resultatet har blitt det motsatte.
Tethered_caps_survey_Sidel_01

Områ: Norges nye plastsorteringsanlegg

Høsten 2025 åpner Tomra og Plastretur det første og eneste nasjonale finsorteringsanlegget for plastemballasje offisielt. Anlegget som ligger i Holtskogen Næringspark i Indre Østfold skal hete Områ.
default

Les mer

Ny teknikk for biobasert celleplast muliggjør resirkulering av et omtalt material

TotalEnergies Corbion og Useon har inngått et strategisk partnerskap for å fremme utvikling og global kommersialisering av EPLA-formede produkter – en ny generasjon bærekraftige, høyytelses skummaterialer laget av PLA, et av de mest brukte bioplastmaterialene.
epla-bottle-base-made-by-useon-with-luminy-plax

Konsumentemballasjer av plast blir filament for 3D-printing

Mengden plastavfall i tyske husholdninger er tredoblet de siste 30 årene, en stor del av dette kommer fra emballasje. Tyske forskere har nå klart å konvertere plast til filament for 3D-printing.
Fraunhofer-1-1024x683x

Hevner vi oss på loven om fastmonterte flaskekorker?

Mange irriterer seg over kravet om at plastkorker skal festes på emballasjen, en EU-beslutning som var forventet å skulle redusere forsøplingen i naturen. I Hold Sverige Rent sin nasjonale søppelundersøkelse ser det ut til at resultatet har blitt det motsatte.
Tethered_caps_survey_Sidel_01

Områ: Norges nye plastsorteringsanlegg

Høsten 2025 åpner Tomra og Plastretur det første og eneste nasjonale finsorteringsanlegget for plastemballasje offisielt. Anlegget som ligger i Holtskogen Næringspark i Indre Østfold skal hete Områ.
default