Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima sier at 72 prosent av dagens plastemballasje ikke gjenvinnes og at dette er et sløseri som ikke er bærekraftig.
– Plastproduksjonen går til himmels og mye havner i havet. Kun 14 prosent av plasten går til materialgjenvinning og 14 prosent blir energigjenvunnet. Resten blir ikke gjenvunnet, og dette er et sløseri som ikke er bærekraftig, fastslo hun under et foredrag på en temadag i Oslo.
Reduksjon og resirkulering
Hun viste til Ellen McArthur Foundation og New Plastic Economy som har listet opp en del tiltak som kan gi et mer bærekraftig plastmarked. Det handler blant annet om å redusere emballasjemengden og øke resirkuleringen.
– Reduksjon kan blant være å redusere tykkelsen på emballasjen. I stedet for å bruke barrieresjikt i plast, kan man bruke nanoteknologi eller coating. Det finnes også aktive løsninger som CO2-emitterm oksygenabsorbenter (scavengers), TidTemperatur-indikatorer og sensorteknologi.
En annen måte er å øke materialgjenvinning ved å bruke samme material i emballasje og etikett, slik har Orkla har gjort på flaskene til Idun ketchup.
– Monomaterialer som emballasje er også enklere å resirkulere, men man risikerer da å måtte øke emballasjemengden eller at holdbarheten på maten går ned.
FuturePack
Det finnes også en del utfordringer med kvalitet, tekniske egenskaper, migrasjon og mekanisk styrke i resirkulert plast. – Kvaliteten på resirkulert plast jobber vi med i FuturePack, der Østfoldforskning og også er partner og Norner er prosjekteier.
Marit Kvalvåg Pettersen påpekte at forbrukernes ønske om renere mat med mindre tilsetninger gir føring for å bruke bedre og mer emballasje, dersom man ønsker samme holdbarhet.
– Men det er frykten for plast i havet som styrer valgene nå. Mange tenker at det ikke er så farlig å kaste mat, siden den er organisk. Det kan føre til å agurken mister plasten sin, selv om den gjør at agurken vare lenger, sa hun
På samme temadag gikk forskningssjef Morten Sivertsvik fra Nofima i Stavanger gjennom prosesseringsløsninger som høytrykksprosessering med CO2, UV-lys mot bakterier, ultralyd for tørking, kaldplasma-aktivert vann og mikrobølger med mottrykk.
