Avfall Norge, Handelens miljøfond og Grønt Punkt Norge presentere åtte løsninger på plastproblemet under et arrangement på Arendalsuka 17. august.
De tre aktørene stilte med egne ansatte og inviterte gjester for å presentere løsninger på plastproblemene. Her er en svært forenklet presentasjon av forslagene:
- Staten må på banen
Jens Ultveit Moe vil ha Staten på banen for å regulere mangel på prismekanismer i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. -
Maren Hersleth Holsen, statssekretær i KLD. Globale avtaler og økt produsentansvar
Statssekretær Maren Hersleth Holsen i KLD presenterte Norges plaststrategi som skal fremme bruk av mer bærekraftige plastprodukter. Les mer om Norges plaststrategi. – Dette er et globalt problem med en global handelsvare som Norge ikke kan løse alene, fastslo Hersleth Holsen. Hun lat til at Norge er tjent med å ha de samme rammereglene som EU. Det pågår også arbeid med å inngå felles globale avtaler i samarbeid med FN. - Trenger en norsk standard
Knut Mostu i Global Compact mener at i trenger en norsk standard å jobbe etter og at Norge bør ta en aktiv rolle og være med å sette standardene. - Må innføre tiltak i hele verdikjeden
Sjur Kvifte Nesheim i Handelens Miljøfond presenterte Plastsimulatoren, som ble lansert tidligere i år. – Verdikjedene henger sammen, og sluttproduktet blir ikke bedre enn det svakeste leddet. Vi må derfor innføre tiltak i alle ledd, sa han. Flere slik verktøy er lansert -
Cecilie Lind, Avfall Norge For mange kokker og gratispassasjerer
Cecilie Lind, direktør i Avfall Norge, påpekte at det er mange som vil løse plastproblemet og foreslo at man bær løpe litt mindre i beina på hverandre. Hun mener at det også er stor forvirring om hvor problemet egentlig ligger og at folk i gata har en annen oppfatning enn fagmiljøene. – Problemet må løses i produksjon som ofte ligger utenfor Norge. Økt resirkulering av avfall krever økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer. Det må bli lønnsomt å gjenvinne et produkt, det må bli slutt på at det er lønnsomt å være gratispassasjer, sa hun. - Avgifter og forbud
Truls Gullowsen i Naturvernforbundet mente at prisen på bruk av plast må opp og at mindre søppel inn, vil gi mindre søppel ut. – Vi tror på både forbud og avgifter, sa han. -
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge. God merking og bruk av monomaterialer
Johannes Daae i Grønt Punkt Norge minnet alle om at emballasjens fremste rolle er å beskytte produktet, og at dette også er av miljøhensyn. I dag har vi et kretsløp der emballasjen plutselig blir til avfall når det er tatt med hjem til forbrukeren.
– Emballasjen må merkes på en god måte, og de nye symbolene som kom i fjor gjør det lettere for forbrukerne å sortere. Hvis det er mulig, bør produsentene bruke monomaterialer i emballasjen, da de er mye lettere å gjenvinne. -
Lars brede Johansen, Handelens Miljøfond. Krever investeringer i flere finsorteringsanlegg
– Å øke fra 20-25 prosent til 50 prosent materialgjenvinning krever industriinvesteringer og økt etterspørsel etter gjenvunnede materialer, fastslo Lars Brede Johansen i Handelens Miljøfond.
– Vi må i større grad ta ansvar for eget plastavfall i Norge. Det krever flere finsorteringsanlegg for å kunne utvikle resirkulater rav høy verdi.
