Nye bruksområder for gjenvunnet plast, og et biomassepotensial som er stort nok til å kunne erstatte olje som råvare for plast, gir optimisme for en fossilfri utvikling. Men fortsatt er det noen skjær i sjøen.
Zero arrangert et nytt møte i forum for fornybar plast 21. juni. Der kunne Anne Marit Melbye i Zero slå fast at biomassepotensialet er stort nok til å kunne erstatte olje som råvare for plast.
Potensialet for biomasse er stort
– Det globale potensialet for biomasse er 28.000 TWh, med et konservativt estimat. Av dette vil vi trenge cirka 16.000 TWh til drivstoff. For å erstatte olje som råvare for plast trenges det cirka 6.000 TWh, så dette er mulig med god margin, sier Anne Marit Melbye.
I Norge er det et ressurspotensial på 23 TWh biomasse, basert på grot, rundvirke, halm, stubber og røtter, samt industriavfall, med mer. Dette vil ifølge dekke 60 prosent av behovet for biomasse til en fossilfri transport- og plastsektor.
– Ved hjelp av effektivisering kan vi komme opp i 80 prosent, men skal vi nå 100 prosent selvforsyning, vil det kreve økt gjenvinning, teknologiutvikling og bruk av marine råstoff, sier Melbye.
Hun vedgår at bruk av alger som råstoff blir dyrt, mye dyrere enn flis fra skogen, men poengterer at det er nok ressurser å ta av.
Bærekraftige ressurser fra skogen
– Vi mener det er bærekraftig å hente ressurser fra skogen, fremfor å la den gro igjen, så lenge du ikke hogger mer enn det som vokser opp.
– Biomasse kommer til å være en viktig ressurs, og gjenvinning innebærer at vi kan redusere mengden fossilt råstoff for hver gang, skyter Marius Gjerseth inn. Han er primus motor i Zero for Forum for fornybar plast.
Økt materialgjenvinning er i vinden, ikke minst etter signaler fra EU om økt fokus på sirkulær økonomi. Men selv ved Europas mest moderne sorteringsanlegg for plast fra husholdningsavfall, er det en del utfordringer som må løses først.
Utfordringer med sortering av plast
Terje Skovly i ROAF forteller at halvparten av matavfallet som skal komposteres, havner i restavfallet. Anlegget ved ROAF benytter NIR-teknologi – Near Infrared – som er utviklet av Tomra og som sortere ut de grønne posene og blåser ut innholdet. NIR kan også lese polymerkvaliteten.
– Vi tar ut 2.500 tonn plast fra 40.000 tonn husholdningsavfall fordelt på fem typer: PET, PP, PE, folie og blandet plast. Men laminater er nesten umulig å gjenvinne, sier Skovly.
Pakkene for tacolefser forekommer i store volumer, men er altså ikke mulig å gjenvinne. Skovly forteller anlegget er justert for å stoppe bleier, som man av forståelige grunner ikke ønsker å gjenvinne. Men denne innstillingen stoppe også ketsjupflasker, som kan gjenvinnes.
Blandet plast er verst
– Og blant 1000 tonn metall er det mange drikkevarebokser som skulle vært pantet. Av dem er det mange som er kjøpt i Sverige, og som man ikke gidder å ta med tilbake dit, men også en del norske. De må altså pantes for å komme inn i Infinitums gjenvinningssystem, sier Skovly.
Sammenblanding av plasttyper er det verste ROAF får på sitt anlegg. Sort karbon gir ingen refleksjoner i sorteringen og går rett til forbrenning, men ifølge Skovly ser man på muligheten for å kunne detektere også denne plasten.
Og selv om anlegget faktisk kan sortere nedbrytbar plast, har ikke ROAF noe sted å gjøre av denne.
– For vår del kan man gjerne bruke ikke-nedbrytbar plast, for den kan gjenvinnes.
Lager drivstoff av usortert og uvasket plast
Men selv om del plast ikke kan sorteres ut ved automatiske anlegg, og en del plast er for skitten til å gjenvinnes, finnes det håp for denne også. Svein E. Fjelstad i Quantafuel fortalte at de lager drivstoff av plast ved hjelp av en Fischer Tropsch-prosess.
– Dette er en batchprosess der avfallet puttes inn uten vask og sortering. Dette gir bedre energiutnyttelse enn å brenne materialet. Av dette lager vi syntetisk drivstoff med samme egenskaper som karbonbasert drivstoff, fortalte han.
Det er ikke avklart om denne metoden kan kategoriseres som materialgjenvinning, men Marius Gjerset syns det er interessant at man kan lage høyverdig råstoff av fraksjoner som ikke lar seg gjenvinne.
Mineralforsterket plast med fordeler
Svenske Scanfill lager mineralforsterket plast med 50 til 100 prosent fornybar plast. Den biobaserte plasten forsterkes med mineraler som kalk, og Ifølge Karl Banke gir dette raskere produksjon, mer stabil pris og et material som er CO2-nøytralt.
– Siden vårt produkt er bare 50 prosent oljebasert er det mindre påvirket av varierende oljepriser, sier Banke.
Den innblande kalken vil være med også i gjenvinningen, men plasten kan for eksempel gjenvinnes til plastsekker, som skal ha mineraltilsetning uansett. Ifølge Banke har mineralforsterket plast også bedre barrieregenskaper mot oksygen enn tradisjonell plast.
– Energiforbruket ved produksjon av flasker er mye lavere enn for oljebaserte flasker. Flaskene er dessuten fullt gjenvinnbare og kan erstatte PET. Det gjelder også for PE og PP, sier Banke.
– Må ligge i front
Ola Elvestuen (V), som leder Energi og miljøkomiteen i Stortinget fortalte om de politiske virkemidlene som er i støpeskjeen. Det har allerede kommet et prinsippvedtak som forbyr mikroplast, og nå kommer en handlingsplan for å redusere forekomsten i havet.
– Når det gjelder økt materialgjenvinning, jobber Venstre med å endre grunnavgiften slik at den graderes for innhold av fossil plast. Tanken er at fornybar og resirkulert plast skal fritas for avgift, sier Elvestuen.
Han forteller at dette arbeidet er komplisert og at det vil ta lang tid å finne ut av dette. Sammen med fangst og lagring av CO2, ser Elvestuen bruk av biomasse som noe av det viktigste vi kan gjøre for å nå utslippsmålene for 2030.
– Norge må som et velfungerende demokrati ligge i front på denne utviklingen, sier han.
Biomasseforskning
Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet fortalte om rundballeplast laget av fornybar plast, et prosjekt som ble satt i gang sammen med TrioGreen i 2015, noe som Norge trolig er alene om.
– Andelen fornybar plast er forsvinnende liten. Det skyldes at grønn PE er langt dyrere og koster næringen 65 millioner kroner mer. Bøndene må ta denne kostnaden selv, de har ingen steder å sende regningen, sa Kingsrød.
Ole Jan Myhre i Norner fortalte om et nytt forskningsprosjekt på biomasse sammen med Nofima, PFI og Østfoldforskning.
– Fischer Tropsch kan være interessant i et sånt prosjekt. Vi skal også se på hvordan emballasjen kan gjøres mer gjenvinnbar. Målet er å bygge opp et nettverk av bedrifter som kan være interessert i å investere betydelig midler, sa Myhre.
