Nordisk ministerråd har gjennomført et prosjekt om hvordan forskjellige regler for merking av mat i de nordiske landene påvirker holdbarheten i verdikjeden.
Prosjektet anbefaler økt veiledning for produsenter, dagligvarehandel og forbrukere. Når holdbarheten på et produkt øker, reduseres matsvinnet betraktelig. Resultatene viser også at type pakkegass og lagringstemperatur har stor påvirkning for holdbarheten.
Behov for veiledning
Forbrukerstudier avslører at det er behov for veiledning om hvor lenge man kan spise produktet etter at det er åpnet emballasjen. Individuelt trenger forbrukerne klarer og mer tilgjengelig informasjon og forskjellig merking, lagringstemperatur og holdbarhet på produktene.
Nordisk ministerråds prosjekt har hatt fokus på å redusere matsvinn uten å sette mattryggheten i fare. Rapporten summerer funnene og anbefaler tiltak fra fase 2 i prosjektet.
Formålet med prosjektet har vært å identifisere hvordan lovgivningen for matmerking praktiseres i Danmark, Finland, Norge og Sverige og hvordan holdbarheten på matprodukter kan påvirkes av temperatur, emballasje, bearbeiding og tilsetninger.
Dette har vært gjort gjennom intervjuer med produsenter og handelsleddet for kvalitetsmessig og kvantitativ kartlegging av utvalgte produkter, kombinert med eksempler fra litteraturen.
Utvalgte produkter var
* Melk
* Kokt skinke
* Kjøttdeig
* Røkelaks
* Ferdigsalater
* Egg
I prosjektet identifiserte man hvordan datomerking påvirker matsvinnet i verdikjeden.
Gassblanding i pakking og temperatur påvirker
I produksjonen så man på hvordan gasspakking, med fravær av oksygen og høy konsentrasjon av karbonoksid, hemmer mikroorganismer og forlenger holdbarheten på mange matvarer. Vakuumpakking forlenger også holdbarheten.
For kjøttdeig viste intervjuene at mindre variasjoner i lagringstemperaturen i butikkene (4 °C–5 °C) i de fire landene, men det var stor forskjell på holdbarheten på grunn av at man bruker forskjellige gassblandinger i emballasjen.
I Norge bruker man for de fleste typer av rått kjøtt en pakkegass som er blandet av 60 prosent CO2 og 40 prosent N2. Denne blandingen a gir mye lenger holdbarhet da den reduserer mikrobiologisk vekst sammenlignet med høyoksygen pakkegass som er vanlig i de tre andre nordiske landene.
Under bearbeiding
Bedre hygiene gir et lavere nivå av kontaminasjon, og det tar derfor lengre tid for mikrofloraen å vokse til et nivå som forårsaker forringelse. Laktater brukes noen ganger til kokt skinke og har en antimikrobiell effekt som forlenger holdbarheten på produktet.
I handelsleddet
Temperatur er en av de viktigste faktorene som kan kontrollere matkvalitet og -trygghet da den påvirker den mikrobielle vekstraten. Funn fra prosjektet viser at å senke temperaturen fra 8°C to 4°C gir betydelig økt holdbarhet for melk og kokt skinke.
Svinnet på kjøttdeig i handelen ble betydelig redusert da holdbarheten ble økt på grunn av forandringer i pakkegasskomposisjonen. Omsetningshastigheten på kjøttdeig er også viktig når det gjelder matsvinn. Butikker med lav omsetningshastighet har mye høyere matsvinn og motsatt.
Men også i butikker med lav omsetning er det mulig å redusere matsvinnet. God styring, for eksempel ved å bestille riktige mengder, er en løsning.
Forbrukerne
FIC-reguleringen (Food Information to Customers) krever at holdbarheten etter åpning skal merkes. For matprodukter er holdbarheten vesentlig kortere etter åpning.
Intervjuene viste at mange produsenter syns det er vanskelig å bestemme holdbarhet etter åpning, da holdbarheten på en åpnet forpakning vil variere dersom den åpnes tidlig eller sent i holdbarhetsperioden.
Forbrukerstudier avslører at det er behov for veiledning om hvor lenge produktet kan spises etter at emballasjen er åpnet. Siden mange mangler basiskunnskap om dette, vil mange kaste maten på grunn av usikkerhet om holdbarheten.
Best før og siste forbruksdag
Mange forbrukere trenger mer kunnskap om forskjellen på best før og siste forbruksdag. De har en tendens til å kaste maten etter utløpsdatoen uansett hvilken merkemetode som er brukt.
Last ned rapporten her: http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:950731/FULLTEXT02.pdf
