– På grunn av sine egenskaper og lave kostnader er plast er arbeidshesten i den moderne økonomien. Problemet er bare at dagens system har brutt sammen.
Det sa Nolwenn Foray, forskningsanalytiker i Ellen MacArthur Foundation på Emballasjedagene 3. november.
Plastemballasje skal aldri bli avfall
– Hovedpunktet i New Plastic Economy er at plast aldri skal bli avfall. Dagens system er lineært, og bare 14 prosent av all plast blir samlet inn for gjenvinning, og kun 10 prosent blir faktisk resirkulert. 32 prosent av plasten blir aldri fanget opp i innsamlingssystemene.
– Hele 95 prosent av materialverdien går tapt etter førstegangs bruk. De betyr av mellom 80 til 120 milliarder dollar går tapt hvert år.
Dersom dagens system fortsetter, vil det være mer plast en fisk i havene i 2050. Det haster derfor med å få på plass et nytt plastsystem som virker bedre og gir bedre avkastning, både økonomisk og miljømessig.
The New Plastic Economy
Den nye plastøkonomien kan samles i tre hovedpuntker:
- Skape effektiv etterbruk av plast
- Dramatisk reduksjon av lekkasjen til havene
- Frakoble plast for fossile råvarer
– 30 prosent av plastemballasjen må redesignes fundamentalt for å kunne gjenbrukes eller resirkuleres. For minst 20 prosent av plastemballasjen vil gjenbruk gi gode økonomiske muligheter.
Rapporten «The New Plastic Economy- Catalyzing Action» ble lansert på World Economic Forum i januar 2017 og inneholder detaljert analyser for hvert segment, samt konkrete forslag til strategier og tiltak for å komme i gang.
Last ned rapporten her
Sirkulær økonomi
– Livssyklustilnærming er nødvendig for å lykkes med sirkulærøkonomi. Å gjøre forbedringer på ett sted kan ellers gi negativ effekt et annet sted i kjeden, sa Virginia Janssens, Managing Director i Europen.
Hun representerer en organisasjon der medlemmer som Amcor, Ardagh Group, Crown, DS Smtih, Elopak og Tetra Pak jobber for å påvirke EU.
Europen har som mål å forbedre miljøpåvirkningen fra emballasje og emballerte produkter. De jobber for å sikre fri flyt av emballasje og pakkede produkter i Europa. Europen vil også ha harmonisering av europeisk lovgivning og nasjonale regelverk for emballasje og avfall.
Emballasjens rolle
– Emballasjens rolle er å få produkter frem til forbrukere i perfekt stand. En veldesignet emballasje beskytter produktet samtidig som den minimerer den miljømessige påvirkningen fra både produkt og emballasje, sa Janssens.
– Å redusere emballasjemengden gir økt risiko for produktsvinn. Det beste er å bruke så lite som mulig, men så mye som nødvendig, sa Janssens og er dermed helt på linje med tankene som Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite kom frem til på 90-tallet.
EUs mål med sirkulær økonomi er først og fremst å genere jobber og øke Europas globale konkurranseevne. Ifølge Janssen går dette bra sammen med miljøhensynet.
– Men overgangen til sirkulær økonomi kan ikke gjennomføres uten et sterkt indre marked.
Vil ha realistiske gjenvinningsmål
Emballasjedirektivet og Emballasjeavfallsdirektivet dekker både emballasje som produkt og som avfall. Kravene til resirkulering økes, og i EU diskuterer nå kommisjonen, parlamentet og rådet om hvor høye målene skal være i 2025 og 2030.
For plast foreslår kommisjonen at 55 prosent skal være forberedt for gjenbruk og resirkulering i 2025. Parlamentet vil øke dette til 60 prosent (resirkulert), mens rådet sier 30 prosent.
Europen har tre hovedmål:
– Vi vil opprettholde EUs indre marked som juridisk base for Emballasjedirektivet og Emballasjeavfallsdirektivet. Vi vil sikre utvidet, ikke uendelig produsentansvar for håndtering av emballasjeavfall, og vi vil ha realistiske mål for resirkulering av emballasje.
Det norske emballasjenettverket fortjener honnør
Nancy Strand, administrerende direktør i Avfall Norge, fortalte om utfordringene med sirkulærøkonomi sett med norske briller, og hvordan bærekraftig emballering kan bidra til økt verdiskaping og styrke bedriftenes konkurransekraft.
– Det gjelder å ta vare på naturressurser ved å ta ut kun det nødvendige. Deretter må vi optimere og bevare ressursene ved å sende dem til stedet med høyest nytte til enhver tid. Det norske emballasjenettverket ligger godt an her og fortjener honnør, sa Nancy Strand.
Hun mener at utfordringen i Norge ligger i at norske forbrukere er usikre og mener at plastemballasje er det største problemet.
Få frem årsaken til at plast brukes
– Bruken av plastemballasje øker, og forbrukerne mener at dette er problemet. Vi må få frem årsakene til at plast brukes og at ingenting er løst dersom vi slutter å bruke plast, sa hun.
Nancy Strand mener også at det er behov for ny kunnskap, globale markeder for resirkulerte materialer og lineære virkemidler. Dessuten har de forskjellige aktørene i emballeringskjeden forskjellig mål i dag.
– Svaret på dette er samhandling og samarbeid der man forsøker å forstå hverandres behov og mål. Vi trenger dessuten nytenking, tverrfaglig samarbeid og mer kompetanse.
