Med fagseminar om fremtidens mattrender inviterte Nestle til en uformell markering av sitt 150-årsjubileum på Mathallen i Oslo fredag 8. april.
Ofte ser man bakover når jubileer skal markeres, men Nestle gjorde motsatt. De brukte markeringen til å se på fremtidens mattrender. Nestle har verdens største private forskernettverk innenfor mat og ernæring med neste 5.5000 forskere. Noen av dem hadde tatt turen til Oslo.
Norge er på diett
42 prosent av alle nordmenn er på en eller annen form for diett, viser Nestlés Matbarometer 2016, en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov.
– Det er mange ulike årsaker til at folk går på diett – det være seg et ønske om å gå ned i vekt, allergi eller helsetrender, sa Emmelie Augustsson, ernæringsspesialist hos Nestle.
I motsetning til folk i de andre nordiske landene og på tvers av kostholdsråd sier nordmenn at de spiser mer rødt kjøtt enn tidligere. Dette kan ifølge Augustsson skyldes lavkarbodietter, der havregrøten er byttet ut med bacon.
– Forskning viser at det er en sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og kreft. Generelt vil det være sunnere for mange av oss å spise mer vegetarmat og fisk istedenfor prosessert kjøtt, sa Emmelie Augustsson.
Middagen er favorittmåltidet
De fleste nordmenn oppgir at middagen er favorittmåltidet i løpet av dagen. Men det er en ny trend at TV, PCer, nettbrett og smarttelefoner er med også under måltidet, selv om de fleste inntar middagen ved middagsbordet.
Undersøkelsen viser også at 81 prosent av kvinnene og 75 prosent av mennene syns det er en byrde å tilberede middag. Og fire av ti er bekymret for tilgangen på mat i fremtiden.
Ifølge Emmelie Augustsson satser Nestle 2 milliarder NOK i året på forskning. Da konsernet ble startet, handlet det mest om å unngå salt. Deretter gjaldt det å gjøre maten mer næringsrik, og senere fokuserte man på mat.
– I 2016 er det mat som medisin som gjelder. Nestle har som mål å gi folk bedre helse gjennom bedre matprodukter, sa hun.
Redusert innhold av salt, sukker og fett
Innholdet av salt, sukker og mettet reduseres nå kraftig, men det må tas gradvis, ellers vil vi oppleve at maten ikke smaker noe. I tillegg til egen forskning, bygger Nestles matpolicy på ernæringsråd og ønsker fra myndighetene.
– Vi ser at store porsjoner fører til at folk spiser mer. Derfor har vi innført en porsjonsguide på alle produkter.
Det er en innarbeidet holdning at sunne produkter ofte smaker vondt, mens velsmakende mat gjerne er usunn. Derfor ønsker Nestle å lage sunne produkter som også smaker godt.
– Trenden går blant annet på økologisk, glutenfritt og vegetarisk mat med lite salt. Grønnsaker har fått høy status, sa Emmelie Augustsson.
Innsekter er også mat
Sara Mruck fortalte at innsekter er med som en potensiell fremtidig matrett i Nestles fremtidsstudie mot 2030. Den ble utført i Tyskland i 2015, men kan trolig overføres til Norge. I studien fant man frem til fem scenarier, som forbrukere ble bedt om å forholde seg til.
En tredjedel av de spurte mente at folk primært vil spise for å bli mette, mens flest tror at måltider bil bestå som en sosial samling. Men folk er også åpne for andre trender.
Nestle tror at mat og helse vil være en viktig driver, med individuelt tilpassede løsninger og at teknologi vil tas i bruk for å optimere helsegevinsten gjennom riktig mat.
Globalt selskap med globale løsninger
Martin Michel plassert skapet der det skal stå ved å slå fast at det norske markedet er viktig, men at Nestle er et globalt selskap med globale løsninger. Og da vi snakker vi om en befolkning der 2 milliarder mennesker er over 60 år, de fleste av dem i India, Kina, Brasil og USA.
– Mange over 60 har medisinske plager i en eller annen form. Vi kan hjelpe folk til å eldes på en sunnere måte, sa Michel.
Feilernæring rammer 35 prosent av verdens befolkning. 1,6 milliarder mangler jern, 2 milliarder mangler jod, mange millioner mangler vitaminer og sink, mens en av tre er overvektig.
– WHO har fastsatt globale mål frem mot 2025, og vi tror at vi kan hjelpe folk til å holde vekten gjennom livet ved å spise riktigere mat. Det handler om å redusere mat som er overforbrukt og øke forbruket av mat som det brukes for lite av, sa han.
Mikronæringsstoffer
I vesten kan man ta tabletter mot jern- og vitaminmangel, men i andre deler av verden må man gjøre noe med maten. Nestle satser derfor på å tilsette mikronæringsstoffer i 200 milliarder måltider i 2016.
Konsernet driver også med forbedringer av jordbruket gjennom bioteknologi. Men ifølge Michel har man fortsatt en del å gjøre når det gjelder forskning på riktig mat.
– Vi skal samle inn data og foreta vitenskapelig analyser og bearbeiding av disse. I løpet av de neste årene vil vi vite mer om hva slags mat vi bør spise, sier han.
Michel slår fast at det er et gap mellom vitenskap og romantikk som må fylles. Folk mistror tilsetninger i beriket mat, selv om de er trygge. Da har de noe å se frem til i 2030, når Twitter-kokker og roboter har tatt over matlagingen.
