– Det er maten du kjøper i løsvekt som er verstingen. Det brukes for lite plastemballasje, sier Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker ved Nofima.
Hun leder forskningsarbeidet i et større forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, i samarbeid med blant annet Østfoldforskning, Bama og Matvett for å se på hvordan man kan redusere matsvinnet.
Plast kan designes etter behov
– Plast er ikke den eneste løsningen, det er mange andre materialer som har noe for seg. Men du kan designe plasten nesten som du vil – både hvordan den skal se ut og egenskapene – noe som gir veldig store variasjonsmuligheter, sier hun i et intervju med Side3.
Frukt og grønt inneholder mye vann og vil derfor tørke fortere ut uten emballasje. Agurker holder cirka tre dager uten plast, omtrent 14 dager med. Plastemballasje kan dermed bidra til år redusere matsvinnet hos forbruker.
– Av de åtte viktigste årsakene til at mat kastes, kan fire av dem knyttes opp mot emballering. Det gjelder særlig at maten har gått ut på dato eller har blitt dårlig, sier hun.
Forskningen på feltet viser at selv om det blir noe plastsøppel av emballeringen, er miljøbelastningen av produksjonen av matvarene betydelig større enn for emballeringen.
– Det er ganske overraskende hvor stor andel av miljøbelastningen som er på selve matvarene. På hvitost utgjør for eksempel emballasjen bare noen få prosent.
Underemballering er verre en overemballering
Fra et miljøperspektiv er det derfor mye viktigere å unngå svinn, enn å kutte ned på emballeringen. Forskningen viser blant annet at ost i skiver er mer miljøvennlig enn en hel ost, fordi en som regel spiser opp alle skivene – mens vi alltid kaster litt av den hele osten.
– Det finnes selvsagt eksempler på overemballering, men det er et betydelig større problem i verden med underemballering. Et eksempel er appelsiner som transporteres gjennom Europa. Da regner man at de to nederste lagene i pallene er «støtdempere» og kastes.
– Folk trekker ofte frem hvorfor det er både plastikk og kartong rundt majonesen – men begge deler har en funksjon: Plasten er for å beskytte mot oksygen, mens fiberen er der for å beskytte mot lys. Hadde du ikke hatt fibrene rundt plasten, ville majonesen både smakt og sett helt annerledes ut.
Løsvekt er ikke så smart som du tror
En vanlig antagelse er at det å kjøpe frukt og grønt i løsvekt er mer miljøvennlig enn ferdig innpakkede produkter.
– Men nesten alle som kjøper løsvekt, putter det oppi en pose. Den er like stor om du tar en kilo løk eller én chilli. Da kan man like gjerne pakke det på forhånd og ta vare på produktet. Det bidrar både til informasjon som kan skrives på pakningen og holdbarhet.
– Dessuten kan det være slik for grønnsaker at den posen du bruker er for tett, og gjør at produktene får dårligere holdbarhet hjemme hos deg.
Hygiene
Et annet element er at alle kan ta på produktene som ligger ute i løsvekt. – De tomatene jeg tar- og klemmer på for å kjenne om er gode, de har andre allerede tatt på – og da har jeg ikke så lyst på dem lenger. Det hygieneaspektet er litt fraværende for dem som er «emballasjemotstandere».
– Det er helt sikkert slik at det er større svinn for dem som har løsvekttomater. Når folk tar på dem, blir de mykere – og det er også større fare for at det blir sår i maten, og da blir de ødelagt.
Les mer om forskning på emballasje her