Miljødirektoratet foreslår å stille krav til kommuner og næringsaktører om at sortering og materialgjenvinning av mat- og plastavfall blir oblogatorisk.
Dette vil være bra for miljøet og bidra til at Norge oppfyller bindende EU-mål, mener Miljødirektoratet.
Mat- og plastavfall er verdifulle ressurser som kan utnyttes bedre. Matavfall kan bli til verdifull biogass og gjødsel og plastavfall kan brukes til å lage nye plastprodukter.
Likevel blir under halvparten av det norske matavfallet og kun en tredjedel av plastavfallet materialgjenvunnet i dag.
Må nå EU-mål
EU krever at 50 prosent av husholdningsavfall og liknende avfall blir materialgjenvunnet i 2020, og har foreslått nye ambisiøse mål for 2025 og 2030 på henholdsvis 60 og 65 prosent. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å nå målet i 2020.
For 2025 og 2030 foreligger det forslag til mål, men disse er ikke vedtatt.
– For å nå det gjeldende målet for 2020 mener vi det er nødvendig allerede nå å forskriftsfeste krav om utsortering og materialgjenvinning av matavfall og utvalgte typer plastavfall, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
– Mange kommuner og private virksomheter gjør allerede en betydelig innsats for å materialgjenvinne matavfall og plast. Nå ønsker vi å sikre et felles løft for å øke utnyttelsen av ressursene ytterligere og sikre like rammebetingelser.
Foreslår krav til utsortering av mat- og plastavfall
Miljødirektoratet foreslår at alle kommuner og virksomheter som genererer og håndterer næringsavfall som likner husholdningsavfall, får krav om å sortere ut mat- og plastavfall og levere dette til materialgjenvinning.
I tillegg ønsker de å sikre at dagens ordning for utsortering og materialgjenvinning av plastavfall fra landbruket videreføres.
– Disse kravene er bra for miljøet. De vil redusere klimagassutslippene våre og redusere energibruken i Norge og andre land, sier miljødirektør Hambro.
– De vil også bidra betydelig til at vi nærmer oss EUs mål, men vil ikke være nok i seg selv. Vi må derfor vurdere å rette tilsvarende krav overfor andre typer avfall.
Lavere utslipp, høyere kostnad
For avfallsbransjen vil kravene gi høyere kostnader ved innsamling og behandling av avfallet, fordi mye av avfallet som i dag sendes til forbrenning og energiutnyttelse, må samles inn i separate fraksjoner og forbehandles før materialgjenvinning.
Det har ikke vært mulig å tallfeste all miljønytte av tiltakene, derfor er det usikkert om nytten er større enn kostnadene.
– Vi står overfor en stor omstilling på avfallsområdet. For å sikre tilstrekkelige investeringer i behandlingsanlegg som bidrar til at vi når avfallsmålene våre fram mot 2030, er det nødvendig med forutsigbare og langsiktige rammevilkår. Vi mener at dette arbeidet haster, sier Hambro.