Bedre samarbeid, bedre produksjonsplanlegging og bedre emballasje, og ikke minst bedre kompetanse om emballasje, kan redusere matsvinn.
Dette kom frem under å ForMat-konferansen der representanter fra matindustrien, dagligvarehandelen og forskningsmiljøet uttalte seg om hvilke virkemidler som må til for å redusere matsvinnet ytterligere.
Kastes mat for 20,3 milliarder
Matsvinnet har blitt redusert med 12 prosent siden ForMat-prosjektet ble startet i 2010, og det er aktørene fornøyd med. Men siden målet var 25 prosent reduksjon, og det fortsatt kastes mat for 20,3 milliarder kroner, er det opplagt at mer kan og må gjøres for å komme i mål.
– Det koster masse penger å kaste mat, men det også et miljøproblem og etisk problem. Vi endret holdbarhetsmerking fra «siste forbruksdag» til «best før», men vi tror at mange forbrukere fortsatt ikke skjønner forskjellen, sier Beate Folgerø i Nofima.
Hun sier at produsere varer for lager gir økt sjanse for svinn.
– Utveksling av data med kundene i dagligvarehandelen gjør at vi i større grad kan produsere den mengden de selger, og det gir mindre svinn. Det er viktig for oss at maten vi lager blir spist og solgt til den prisen vi forventer å få, sier Folgerø.
Emballasje er SÅ viktig
Pia Guldbrandsen i BAMA slår fast at riktig emballasje, riktig lagringstemperatur og riktig pakningsstørrelse er svært viktig for å redusere matsvinn.
– En utfordring for oss er å få vist forbrukerne at det er bedre å bruke riktig emballasje enn at maten kastes, sier Guldbrandsen som nevnte druer og avocado som eksempler der holdbarheten har blitt betydelig forlenget og matsvinnet redusert tilsvarende ved hjelp av emballasje.
Bent Myrdal, som er sjef for Q-Meieriene fortalte de fikk mye oppmerksomhet om vinduet på melkekartongene som viser hvor mye melk som er igjen.
– Men dette var jo et lite bidrag, så vi startet et prosjekt internt for å få mer av melken ut av kartongen. Dette fikk redusert matsvinnet, sier Myrdal.
Han mener at produsentene må få til bedre samhandling med kjedene for at holdbarheten skal bli lenger i butikk. Q-Meieriene har også en policy for åpen innovasjon der de får mange tips fra forbrukere og andre. Dette har blant annet resultert i yoghurt på pose for å få mer ut av emballasjen.
Tror på intelligent emballasje
Forbrukerne kan også bidra ved å la være å bryte bananklasene, slik at enkeltbananer ikke blir liggende igjen. Eller man kan emballere dem, slik at man ikke kan plukke klasene fra hverandre. Men ifølge Randi Flesland i Forbrukerrådet, liker forbrukere å plukke varer fritt.
– Emballasje er et tema der kunnskapsnivået hos forbrukerne kan forbedres. Vi får utrolig mange henvendelser om dette, og prøver å fortelle forbrukerne at vi må pakke dem inn for at produktene skal komme trygt hjem, sier Knut Lutnæs i Coop Norge.
Han tror at intelligent emballasje vil gi store fremskritt i kampen mot matsvinnet, siden indikatorer vil gi mer korrekt informasjon om produktets faktiske holdbarhet, sier han.
Formalisering av arbeidet mot et felles mål
Lutnæs tror også at bransjeavtalen om matsvinn som er inngått, kan være veien å gå.
– Se bare på det som er gjort med emballasje, der bransjeavtaler har vært en stor suksess. Det er ikke sikkert at en avtale vil endre måten å jobbe på, men det formaliserer samarbeidet mot et felles mål, sier Lutnæs.
Anne-Marie Schrøder i Matvett slår fast at det er viktig å emballere maten og lage forbrukerpakninger som er tilpasset forbruket. Utfordringen er å kommunisere at emballasje er god forbrukerpolitikk.
– Vi må fortelle de gode historiene og lære forbrukerne hvordan mat skal oppbevares hjemme. Vi må også få ut budskapet om at det er mye mer miljøfiendtlig å kast mat enn å kaste plast, siden vi har gode returordninger for plastemballasje, sier Schrøder.
Enda bedre emballasje vil kunne få matsvinnet videre ned
Østfoldforskning har gjennomført plukkanalyser og forbrukerstudier som ligger til grunn for sluttrapporten om ForMat-prosjektet. Siden forrige gang dette ble gjort i 2011, har matsvinnet blitt redusert fra 46,3 kg til 42,1 kg per person årlig.
Det er forbrukerne som kaster mest mat (61%), og de unge kaster aller mest. Usikkerhet rundt holdbarhetsmerkingen trekkes frem som en forklaring.
– Men alder er også en viktig faktor. Jo flere man bor sammen med og jo flere barn under 18 år i husstanden, jo mer mat kastes, sier professor Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning.
Siden 2010 har det vært drevet en god del holdningsskapende arbeid, og rapporten viser at andelen mat som kastes på grunn av utgått dato er på vei ned. Og Hanssen har en klar formening om hva som kan redusere matsvinnet ytterligere:
– Emballasje er en løsning for å redusere matsvinn, og enda bedre emballasje vil kunne øke holdbarheten og redusere matsvinnet ytterligere, avslutter han.
