Det totale matsvinnet i Norge er redusert med 12 prosent per innbygger fra 2010-2015. Det er et resultat som aktørene og myndighetene er svært fornøyd med.
Selv om målet var å redusere matsvinnet med 25 prosent i perioden, og målet dermed bare halvveis er nådd, sa statssekretær Terje Halleland i Landbruks-og matdepartementet seg svært fornøyd med innsatsen i ForMat-prosjektet.
Må sies å være en suksess
– ForMat-prosjektet må sies å være en stor suksess! Det var en jevn økning i organisk avfall helt til prosjektet startet. I tillegg til å stanse økningen, er avfallet redusert med 12 prosent, og det sier vi oss svært fornøyd med, sier Halleland.
Helleland var til stede på ForMat-konferansen som markerts slutten på ForMat-prosjektet 27. september i Oslo. Foran 140 deltakere varslet han at den kommende stortingsmeldingen vil fremme tiltak som viderefører arbeidet med å halvere matsvinnet på verdensbasis.
En tredel av all mat som produseres i verden blir kastet. Redusert svinn, gir redusert behov for produksjon av mat, det vil si mindre miljøbelastning.
Tok datomerkingen for alvorlig
ForMat-prosjektet ble initiert av Sverre Leiro i NorgesGruppen og Knut Maroni i NHO Mat og Drikke for å se hva bransjen selv kunne gjøre for å redusere matsvinnet..
– Forbrukerne tok datomerkingen altfor alvorlig. Det er ikke lenge siden jeg spiste hermetikk fra krigens dager, og det er jo ikke slik at mat som har vært holdbar i flere år, plutselig går ut på dato, sier Sverre Leiro.
Norge følger EU-regler mer nøye enn EU-land, som selger mat på gaten som vi hadde havnet i fengsel for, sier Leiro som nå er «ganske pensjonert» fra dagligvarehandelen og gir stafettpinnen videre.
Trengte ressurser
– Vi begynte å snakke om dette tidlig, men det var et langt skritt fra å bli enige om dette til vi kom i gang med prosjektet. Vi fant fort ut at vi måtte ha ressurser for å kunne dokumenter arbeidet som gjøres, sier Knut Maroni.
Han er glad at myndighetene i veldig stor grad har vært på lag med prosjektet.
– Det viktigste er at vi har klart å skape stor oppslutning om arbeidet med å redusere matsvinnet. Alle kjøpmenn i Norges land er nå klar over at det lønner seg både økonomisk og miljømessig å redusere avfallsmengden.
Redusert matsvinn siste fem år
Nye tall fra ForMat viser at det har skjedd en reduksjon i mengden matsvinn. Fra en jevn økning i matavfallet fra 1995-2010 (SSBs avfallsstatstikk), har mengden matsvinn blitt redusert de siste fem årene.
– Utviklingen er med andre ord snudd fra en økende trend til en reduksjon i mengden matsvinn fra 2010 til 2015, noe vi er fornøyd med, sier professor Ole Jørgen Hanssen fra Østfoldforskning.
Han legger til at sluttrapporten, som ble presentert på konferansen, inneholder forbedringer knyttet til datagrunnlag og analyse som bidrar til mer korrekte resultater.
Matsvinnet som er målt fra matindustri, grossist, dagligvarehandel og forbruker tilsvarer 68,7 kg/innbygger, og siden 2010 er dette svinnet redusert med 10 kg per innbygger eller 12 prosent.
Den sterke reduksjonen har sammenheng med at mengden matsvinn totalt har gått ned med 25 500 tonn samtidig som at vi har blitt cirka 300 000 flere innbyggere i Norge siden 2010.
Ambisiøst mål halvveis nådd
Det ambisiøse målet om 25 prosent reduksjon av matsvinnet innen utløpet av 2015 sammenliknet med 2010 er dermed halvveis innfridd.
– Innsatsen som er lagt ned av ForMat-prosjektet og matbransjen har vært viktige bidragsytere til denne nedgangen, sier Anne-Grete Haugen, daglig leder i Matvett.
– Vi har bevist at samarbeid i bransjen og med myndighetene fungerer, og dette samarbeidet skal fortsette fremover via en mer forpliktende bransjeavtale om matsvinn, fortsetter hun.
Det er fortsatt mange utfordringer å ta tak i og reduksjonspotensialet og nytteverdien for samfunnet er betydelig både økonomisk og miljømessig. FNs bærekraftmål som Norge har sluttet seg til har som mål å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030.
Les mer om ForMat-konferansen på PackNews onsdag.
