Matkjedene og næringsmiddelindustrien mener et lovforbud mot kasting av mat vil være lite målrettet. De vil heller ha en bransjeavtale.
Et klart flertall på Stortinget har gått inn for «utrede og eventuelt foreslå» et slikt forbud. Coops miljøsjef mener det har lite for seg og påpeker overfor Finansavisen at det er dårlig bedriftsøkonomi å kaste mat.
– Ingen i bransjen ønsker å kaste mat, og det gjøres mye for å redusere matsvinnet. Vi mener det er unødvendig å lovregulere en atferd som man forsøker å unngå, sier miljøsjef Knut Lutnæs. Han sier hans egen kjede har en nullvisjon på området.
Jobber med frivillig avtale
Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett, en bransjeorganisasjon som motarbeider matsvinn, sier aktørene i bransjen jobber med en forpliktende, men frivillig avtale.
– Det virker derfor lite hensiktsmessig å gå inn for en lov om matkasting før man ser resultatene av en forpliktende avtale, skriver hun i en epost.
Hun påpeker også at matbransjen kun står for en tredel av matsvinnet og at et lovforbud kan bli lite målrettet. Schrøder sier også at med mindre det opprettes et landsdekkende mottaksapparat, vil et forbud bare forskyve problemet «lenger ut i verdikjeden».
Frankrike og Italia
Forslaget om en matkastelov ble levert til Stortinget av KrF i høst og ligner på en lov Frankrike innførte tidligere i år. Denne pålegger store matbutikker å sørge for at matvarer som fortsatt er spiselige, men ikke kan selges, gis bort til veldedige organisasjoner.
Også i Italia vil politikerne få en slutt på at spiselig mat blir kastet, men har valgt en annen variant. Lovendringene her er i stedet ment å gjøre det lettere for butikker og produsenter å gi bort mat.
Den store matkastingen foregår imidlertid ikke i butikkene eller hos produsentene, men hjemme hos forbrukerne. Av all spiselig mat som kastes, havner omkring 65 prosent i søppelet hos vanlige nordmenn.
