Deltakerne i smartPACK var på bedriftsbesøk hos ROAF og den nye fabrikken til Moltzau Packaging på Berger industriområde under sitt klyngemøte i februar.
Avfallsforedlingsbedriften ROAF har fått emballasjeprodusenten Moltzau Packaging som nabo på Berger industriområde ved Skedsmokorset nord for Oslo. Klyngemøtet i smartPACK var delt på disse bedriftene, som gladelig også bød på omvisning.
Næringsklyngen smartPACK får stadig nye medlemmer, og de to siste som er kommet med er Stora Enso og B’ZEOS. Klyngen samarbeider i tillegg med Biosirk og Paper Province/Bioeconymy Region i Sverige. http://www.smartpackinnovation.no¨
SmartPACK har iverksatt seks nye prosjekter som ble presentert på møtet:
Fiber:
* Erstatte EPS med bølgepapp i fiskeeksport
* Papir med oksygenbarriere – belegging av papir for tørrvarer
* Transportemballasje for kjølevarer for distribusjon til forbruker
Plast
* Resirkulert plast til D-pak
* Redusere bruk av kombinasjonsmaterialer og sleeves
* Erstatte laminater og kombinater
Leder av plastgruppen, Thomas Eie, fortalte litt om utfordringen som ligger til grunn for plastprosjektene.
– Det er mye frustrasjon blant matprodusenter, da emballasjen er veldig kompleks, og det er vanskelig å tilfredsstille alle krav. Markedsfolk vil gjerne bruk carbon black (svart plastemballasje), men det klarer ikke avfallsbransjen å sortere ut på en fornuftig måte, sa Eie.
Gruppen vurderer en studietur til et sorteringsanlegg eller gjenvinningsanlegg for plast.
Utfordringer hos ROAF
Og siden klyngemøtet var lagt til et av verdens mest avanserte sorteringsanlegg for emballasjeavfall, fikk Tom Roger Fossum fortelle litt om hvilke utfordringer ROAF har.
– Vi håndterer avfall fra cirka 340.000 innbyggere og har som mål at 70 prosent av innsamlet emballasje skal gå til materialgjenvinning, sa Fossum.
I 2017 ble 47,4 prosent av emballasjen gjenvunnet, og tallene for 2018 blir noe høyere. Men det er langt igjen til målet er nådd.
ROAF sorterer ut fire rene plastkvaliteter: PET, PP, PE og folie. Av 220.000 tonn plastemballasje som kastes fra næring og husholdninger, blir 30 prosent materialgjenvunnet.
– Målet i EU er at materialgjenvinningen skal opp til 50 prosent i 2025. Det er ikke lenge til, fastslo Fossum. Og mens EU nøyer seg med 55 prosent materialgjenvinning av plast i 2030, har Norge satt målet til 60 prosent, for deretter å øke til 70 prosent i 2035.
Bevisste materialvalg kan bidra til økt materialgjenvinning
Populære emballasjetyper som sleeves lar seg ikke gjenvinne dersom emballasje og etikett er i forskjellig material. Er de av samme material, går det fint.
Matskåler i carbon black kan ikke gjenvinnes i sorteringssystemet, men er mye brukt for å presentere matvarer i butikk. Begre i farget eller ikke-transparent PET blir også brent, men transparent PET er gjenvinnbar.
– Vi ønsker å dele mest mulig med produsentene. Send gjerne produkter til testing hos oss. Det tar bare to sekunder på våre linjer. Vi har de samme utfordringen hos IVAR og hos oss, samt de tyske sorteringsanleggene, sier Fossum.
Nordmenn handler og kaster mer enn andre
Han forteller videre at vi i Norge er ganske gode på å sortere og gjenvinner sammenlignet med andre land.
– Men vi handler og kaster så mye mer per hode enn mange andre land. Det er fortsatt 30 kommuner i Norge som ikke samler inn plast, så vi har mer å gjøre. Maten bør dessuten vekk fra restavfallet for å få renere plast, sier han.
ROAF har tro en trappetrinnsregulering av gebyret, er det lønner seg å produsere emballasje som er lett å gjenvinne.
Etter Fossums presentasjon var det satt av god tid til en plenumsdiskusjon om de aktuelle prosjektene og andre saker som var meldt til møtet.
Bærekraft i NorgesGruppen
Etter en kort kjøretur fortsatt klyngemøtet hos Moltzau, der Bjart Torkil Pedersen, fagsjef bærekraftig handel i NorgesGruppen ASA fikk ordet.
– NorgesGruppen har satt som mål at vi skal være klimanøytrale innen 20026-28. Vi går nå gjennom alle leverandører for å sikre ansvarlige verdikjeder. Emballasje står for en liten del av klimautslippene, men det viktig å ha den med i det totale bildet, sa Pedersen.
Han påpekte også at det produseres 480 milliarder plastflasker årlig, og 200 milliarder av dem kan vi ikke gjøre rede for hvor de blir av.
Utvidet produsentansvar
– Globale produsenter vurdere nå hva de må gjøre for å oppfylle fremtiden produsentansvarsordninger.
På grunn av økt befolkning må vi produsere 56 prosent mer mat uten å bruke mer areal. Samtidig skal emballasjen lages av ikke-fossile råvarer. Mange ser det som en stor utfordring.
– Vi jobber sammen med industrien med å redusere matsvinn. Men vi kan ikke fortsette å bruke plast fordi det er så bra for matsvinn. Vi må løse problemene både med matsvinn og plast.
Pedersen forteller at NorgesGruppens butikker nå går over fra plastbestikk til bestikk av tre i alle sine butikker når direktivet for engangsartikler trer i kraft i juni 2021. Samtidig skal alle lokk og korker sitte fast i emballasjen.
20 prosent mindre plastemballasje
– Når det gjelder produktemballasje skal bruken av plast reduseres med 20 prosent innen 2025. Vi vil fjerne unødvendig bruk av plast og finne substitutter for plastemballasje på produkter som ofte havner i naturen.
– NorgesGruppen skal dessuten jobbe med å øke bruken av resirkulert og resirkulerbar plast. Altfor lite av det vi har i dag er resirkulerbar. Vi kommer dessuten til å si nei til nylanseringer som har for mye luft i emballasjen.
Bjart Torkil Pedersen fortalte dessuten at den nye kaffefabrikken som bygges i Vestby skal benytte kaffeposer i resirkulerbart material.
Moltzau er godt posisjonert
Som leverandør av kartongemballasje er Moltzau Packaging godt posisjonert for å hjelpe dem som ikke vil bruke plastemballasje.
– Men vi må konkurrere med leverandører utover landets grenser, og har investert i moderne produksjonsutstyr som gjør oss konkurransedyktige, forteller styreformann Erik Hanseid.
Med 28 ansatte har bedriften hele verdikjeden i eget hus, fra konstruksjon, design og utvikling, produksjon og ferdiggjøring. Selskapet har høy kapasitet på trykk og kan levere raskt. Moltzau kan pakke varer og lagerføre emballasje for utvalgte kunder.
Nordisk råvare etterspurt over hele verden
– Emballasje med råstoff fra nordiske skoger er nå etterspurt over hele verden. Vi ligger et år eller to foran resten av Europa når det gjelder emballasje til frukt og grønt, hevder Hanseid.
Han ser imidlertid noen fallgruver også i omlegging av emballasjebruken – Vi må ha kompetanse på trykkfarger og emballering slik at ikke erstatning av plast skaper nye problemer, sa han.
Erik Faukland presenterte historien om den plastløse blisteremballasjen CEFAPAC som vant både ScanStar i 2016 og WorldStar i 2017, før Lars Christian Martinsen og Christin Faukland tok med seg deltakerne på omvisning på den nye fabrikken.
