Bo Wallteg, som steppet inn som foredragsholder på Emballasjedagene på kort varsel, oppfordrer produsentene til å informere mer om fordelene med emballasjen og utvikle løsninger som er tilpasset nye tider.
– 74 prosent av svenskene mener at emballasjen er søppel, sa han. Begrepet «unverpackt» brer om seg med stadig flere butikker i Europa. – Men dette er for nerder. Å selge mat uemballert vil ikke funger i lengden, sa Wallteg.
Nye utfordringer
Vi lever i en tid med økende global handel, matsvinn i forsyningskjeden og i hjemmene, knapphet på råvarer, mat, vann og energi, uforutsigbare avlinger, færre mennesker i hver husholdning, krav om færre tilsetningsstoffer, overvekt og aldrende befolkning.
– Bærekraftig utvikling er en nødvendighet. Vi trenger mindre forpakninger og mer bioplast. Det er et moralsk spørsmål å bruke dyrkbar mark til bioplast, men vi skal huske at kun fem prosent av landarealet er nok til å skifte ut all fossil plast, sa Wallteg.
Han viste også til bedrifter som svenske iFoodbag og Acreo, samt norske Thinfilm som har markert seg på det globale markedet med smarte emballasjeløsninger som kan løse problemer med matsvinn, forfalskninger og holdbarhet.
– E-handel øker, men her brukes det feil emballasje i store volumer. Emballasjeindustrien bør lansere nye løsninger, konkluderte Wallteg.
Lineær økonomi er forbi
Jo Cox er administrerende direktør i Smurfit Kappa Roermund, som er den største gjenvinningsbedriften i Nederland og som samtidig har lavest energiforbruk i sektoren.
– Den lineære epoken er over, og vi skal over til sirkulær økonomi. Naturen kjenner ikke avfallskonseptet, og kanskje vi kan lære av den, fastslo Cox.
Måten fiberemballasje produseres på, er i et godt eksempel på sirkulær økonomi. Men Cox rettet en advarende pekefinger mot å tro at sirkuleringen kan foregå evig.
– Uten jomfruelige fibre, blir det ingen resirkulering, fastslo han.
Smurfit Kappa Roermund benytter råvarer fra 100 prosent bærekraftige kilder, bruker minst mulig energi og vann og utnytter svinn til verdifulle materialer. Vann fra prosessbehandling brukes til å lage biogass som igjen driver dampproduksjonen.
Bygger ettersorteringsanlegg i Trøndelag
Knut-Jørgen Bakkejord, fagansvarlig for avfall i Trondheim kommune, hevdet at gjenvunnet emballasje har blitt overrapportert.
– Over 50 prosent går i restavfallet, og det må vi gjøre noe med, sa han.
I restavfallet fra trønderske husholdninger er 18 prosent emballasje, og mye av dette er plastemballasje.
– Vi som skal forholde oss til dette vet lite om hvorfor og hvordan emballasje oppstår. Vi har masse å lære og ønsker å lære, sa han.
I Trøndelag ønsker man å bygge et anlegg for ettersortering av restavfallet i tillegg til å drive kildesortering.
– Hvis vi lykkes med nye krav knyttet til sirkulær økonomi, vil dere også lykkes, avsluttet Bakkejord til forsamlingen på Emballasjedagene.
