Ifølge SSB blir mindre avfall materialgjenvunnet i Norge

PUBLISERT: 9 januar 2018
OPPDATERT: 26 januar
||

Ifølge SSB ble 38 prosent av husholdningsavfallet levert til materialgjenvinning i 2016. I 2008 var andelen på 44 prosent, men har siden gått ned,

EU krever at 50 prosent av dette avfallet skal materialgjenvinnes innen 2020. I 2008 var andelen husholdningsavfall levert til materialgjenvinning oppe i 44 prosent, men etter det har andelen gått ned. Siden 2011 har andelen ligget i underkant av 40 prosent, ifølge SSB.

I EUs pakke om sirkulær økonomi som ble lagt fram i 2015 og nylig ble behandlet av EU-parlamentet, er det foreslått mer ambisiøse mål for materialgjenvinning. Formålet er å bevare ressursene/materialene lengt mulig i økonomien og å minimer avfallsmengden.

I rammedirektivet for avfall foreslås følgende endringer:
• 55 prosent materialgjenvinning innen 2025
• 60 prosent materialgjenvinning innen 2030
• 65 prosent materialgjenvinning innen 2035
• Separat innsamling av våtorganisk avfall fra 2023
• Separat innsamling av tekstiler og farlig avfall fra 2025

I tillegg foreslås det at mengden deponert husholdningsavfall skal reduseres til 10 prosent av generert avfall innen 2030. Norge innførte forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i 2009.

Nasjonale mål er heller ikke oppnådd
Gjennom EØS-avtalen må vi i Norge forholde oss til EU-regelverket. I tillegg har vi nasjonale mål for avfallspolitikk, blant annet om å redusere mengdene farlig avfall til ukjent håndtering.

De andre nasjonale målene går ut på at veksten i avfallsmengdene skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

Målet er at minst 80 prosent av ordinært avfall skal material- eller energigjenvinnes. I 2015 var andelen 77 prosent, men i 2012 og 2013 lå den på rundt 80 prosent. Det har vært størst nedgang i energigjenvinning, men også materialgjenvinningen går altså ned.

Mens veksten i BNP var på litt over 7 prosentpoeng i perioden 2012-2015, var veksten i avfallsmengden på 8 prosentpoeng i samme peride.

 

 

Les mer

Oppstart for Re3-plast: Reduce, Reuse, Recycle

Den 5. og 6. mars hadde Grønn plattform-prosjektet Re3-plast oppstart hos Nofima i Ås. Prosjektet ledes av Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima, og eies av Nortura ved Per Berg.
re3plast

Konsumentene katalysator for nye bærekraftige emballasjeløsninger

Det er oss forbrukere som driver utviklingen av ny, bærekraftig, emballasje og plastemballasje er ille ute, ifølge en undersøkelse fra Tetra Pak.
ryoji-iwata-IBaVuZsJJTo-unsplashx

Ny teknikk gir innebygd fuktbeskyttelse i fleksible emballasjer

Aptar CSP Technologies og ProAmpac har utviklet en teknologi som gir innebygd fuktbeskyttelse i fleksibel emballasje.
proampac-and-aptar-1709018491x

Lanserer mat-trau av 100% resirkulerte materialer

Klöckner Pentaplast (kp) sier de lanserer en viktig milepæl i matemballasjeindustrien og har lansert de første mattrauene bestående av hundre prosent resirkulert PET (rPET) som utelukkende kommer fra trau.
KP-trayx

Siste nytt

Oppstart for Re3-plast: Reduce, Reuse, Recycle

Den 5. og 6. mars hadde Grønn plattform-prosjektet Re3-plast oppstart hos Nofima i Ås. Prosjektet ledes av Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima, og eies av Nortura ved Per Berg.
re3plast

Konsumentene katalysator for nye bærekraftige emballasjeløsninger

Det er oss forbrukere som driver utviklingen av ny, bærekraftig, emballasje og plastemballasje er ille ute, ifølge en undersøkelse fra Tetra Pak.
ryoji-iwata-IBaVuZsJJTo-unsplashx

Ny teknikk gir innebygd fuktbeskyttelse i fleksible emballasjer

Aptar CSP Technologies og ProAmpac har utviklet en teknologi som gir innebygd fuktbeskyttelse i fleksibel emballasje.
proampac-and-aptar-1709018491x

Lanserer mat-trau av 100% resirkulerte materialer

Klöckner Pentaplast (kp) sier de lanserer en viktig milepæl i matemballasjeindustrien og har lansert de første mattrauene bestående av hundre prosent resirkulert PET (rPET) som utelukkende kommer fra trau.
KP-trayx