Ifølge SSB ble 38 prosent av husholdningsavfallet levert til materialgjenvinning i 2016. I 2008 var andelen på 44 prosent, men har siden gått ned,
EU krever at 50 prosent av dette avfallet skal materialgjenvinnes innen 2020. I 2008 var andelen husholdningsavfall levert til materialgjenvinning oppe i 44 prosent, men etter det har andelen gått ned. Siden 2011 har andelen ligget i underkant av 40 prosent, ifølge SSB.
I EUs pakke om sirkulær økonomi som ble lagt fram i 2015 og nylig ble behandlet av EU-parlamentet, er det foreslått mer ambisiøse mål for materialgjenvinning. Formålet er å bevare ressursene/materialene lengt mulig i økonomien og å minimer avfallsmengden.
I rammedirektivet for avfall foreslås følgende endringer:
• 55 prosent materialgjenvinning innen 2025
• 60 prosent materialgjenvinning innen 2030
• 65 prosent materialgjenvinning innen 2035
• Separat innsamling av våtorganisk avfall fra 2023
• Separat innsamling av tekstiler og farlig avfall fra 2025
I tillegg foreslås det at mengden deponert husholdningsavfall skal reduseres til 10 prosent av generert avfall innen 2030. Norge innførte forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i 2009.
Nasjonale mål er heller ikke oppnådd
Gjennom EØS-avtalen må vi i Norge forholde oss til EU-regelverket. I tillegg har vi nasjonale mål for avfallspolitikk, blant annet om å redusere mengdene farlig avfall til ukjent håndtering.
De andre nasjonale målene går ut på at veksten i avfallsmengdene skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.
Målet er at minst 80 prosent av ordinært avfall skal material- eller energigjenvinnes. I 2015 var andelen 77 prosent, men i 2012 og 2013 lå den på rundt 80 prosent. Det har vært størst nedgang i energigjenvinning, men også materialgjenvinningen går altså ned.
Mens veksten i BNP var på litt over 7 prosentpoeng i perioden 2012-2015, var veksten i avfallsmengden på 8 prosentpoeng i samme peride.
