Den politiske debatten om rask utskifting av konvensjonell plast med bioplast skjuler den egentlige oppgaven: Å redusere all bruk av plast, spesielt engangsplast.
Dette hevder fem europeiske organisasjoner i et felles skriv:
* Surfrider Foundation Europe
* Friends of the Earth Europe
* Zero Waste Europe
* ECOS
* European Environmental Bureau
Trendy med bioplast
Det har de siste årene vært en trend å erstatte konvensjonell, fossilbasert plast med bioplast, det vil si plast helt eller delvis basert på biomasse som er biologisk nedbrytbar.
– Bioplastindustrien har ved hjelp av grøntklingende argumenter posisjonert seg for å redusere bruken av fossile råstoff, skriver organisasjonene.
De hevder at det er tungtveiende beviser for at bioplast ikke løser så mange problemer, tvert imot skaper den flere nye.
På grunn av sin ofte komplekse design, skaper bioplast problemer i innsamlings- og gjenvinningsprosessene. Derfor ender den med stor sannsynlighet opp på deponi, i forbrenningsovner eller som marint forurensende avfall.
Bioplast kan gjøre vondt verre
Faktisk kan feilaktige antagelser om at plasten brytes ned i naturen føre til økt forsøpling. I tillegg kan bioplast ødelegge eksisterende gjenvinningsstrømmer og øke kostnadene for å håndtere biologisk avfall.
Den raske produksjonsveksten vil gi økt press på landområder, spesielt utenfor Europa, noe som igjen trigger miljømessige og sosiale følger. De fem organisasjonene mener at vi i dag har en overforbrukskultur knyttet til en lineær kjøp-bruk-og-kast-økonomi, og at dette ikke kan endres med tekniske løsninger.
– I stedet trenger vi en endring i atferd og produksjon. Myndighetenes prioritering må være å forebygge og gjenbruke. Og bioplast kan ha en viktig rolle i overgangen til sirkulærøkonomi, men bare hvis utviklingen baseres på et forbruk som planeten kan tåle, skriver de.
Bør løftes fra avfallshierarkiet
Den nye økonomien bør baseres på kortreiste varer, kildeeffektivitet, avfallsforebygging, gjenbruk og gjenvinning.
– Gjennom EUs emballasje og emballasjeavfallsdirektiv bør EU fremme løsninger som løfter oss fra avfallshierarkiet i stedet for å senke oss ned i det, skriver de.
– Forbrukerne bør få utvetydig informasjon om bioplastens begrensede nedbrytingsevne og gjenvinnbarhet, og bioplast må bygges inn i innsamlingssystemene på en sunn måte.
Forbrukere forvirres av miljøpåstander om bioplast
Merking og markedsføring av bioplast som «øko», «grønn» og «bio», sender misvisende signaler til forbrukerne, som tror at bioplast er mer miljøvennlig og harmløs enn konvensjonell plast, skriver forfatterne. De færreste vet noe om bioplast
Ifølge ny forskning i Tyskland, sier 57 prosent at de aldri har hørt om bioplast. Av de sju prosentene som sier de vet eksakt hva bioplast er, er 39 prosent overbevist om at råvaren til bioplast er organisk dyrket, og 70 prosent tror at all bioplast er biologisk nedbrytbar.
Videre undersøkelser viser at folk har lettere for å kaste bioplast i troen om at den vil brytes ned i naturen, noe som kan føre til økt forsøpling.
Når det gjelder karbonnøytralitet er all dagens bioplast i varierende grad avhengig av et visst forbruk av fossile drivstoff i gjødsling, jordbruk, bearbeiding, transport og distribusjon. Utslipp av drivhusgasser skjer hvis bioplasten brennes eller legges på deponi, noe som stort sett skjer i dag.
Mister verdi og energi ved kompostering
– Når bioplast komposteres, mister materialet sin verdi og innebygde energi, noe som gir en ikke-bærekraftig etterspørsel som må erstattes med jomfruelig material. Ved kompostering på deponi frigjør bioplast metan, noe som er 23 ganger verre for klimaet enn CO2.
Man bør også merke seg at materialer som er nedbrytbare eller biobaserte ikke nødvendigvis er fri for farlig innhold.
Alle kjemikalier, som for eksempel Biosphenol A, kan lages av biomasse. I tillegg kan kjemikalier som brukes som additiver, belegg, trykkfarger og lim, med mer, like gjerne brukes i bioplast. Det er derfor misvisende å stemple bioplast som miljøvennlig, uten å gjøre oppmerksom på dette.
Organisasjonene tror heller ikke at å designe for nedbrytbarhet er en løsning, i hvert fall ikke for å redusere forsøpling. Nedbrytbar emballasje må komposteres i industrielt kontrollert omgivelser i henhold til standarden EN 12432 for at nedbrytningen kan garanteres.
Organisasjonene anbefaler EU om å følge sju punkter:
1. Prioriter plastforebygging og generell reduksjon
2. Design for gjenvinning
3. Få oversikt over bioplastens påvirkning
4. Vurder relevante standarder og overvåk bruken av disse
5. Lag et strengt regelverk for markedsføring av bioplast
6. Etabler bærekraftkriterier for bioplast
7. Sikre politisk samsvar (kravene i EU Packaging and Packaging Waste Directive, EU Strategy on Plastics, EU Bioeconomy og EU Bioeconomy må være i samsvar med hverandre).
