Mange gode ideer og løsninger ble presentert og luftet da Nofima inviterte til «Fremtidens emballering» hos FoodTech på Kalbakken i Oslo.
Seminaret ble arrangert i regi av deltakerne i forskningsprosjektet «Riktig Emballering for Redusert Matsvinn (REforReM)», der en rekke norske bedrifter er med.
Nye metoder har potensial
Thomas Eie, styreleder i Emballasjeforeningen, ønsket velkommen som senior emballasjeutvikler i Bama, som er prosjekteier for forskningsprosjektet.
– Emballasje har mange oppgaver og funksjoner, men det viktigste er å beskytte maten så den ikke går til spille. Nye metoder har potensial for å forlenge holdbarheten ytterligere, sa han.
Men selv om emballasjen kun utgjør 1-20 prosent av miljøpåvirkningen til et produkt (ifølge Østfoldforskning i årets NOK-rapport), sliter den med omdømmet.
– Verden trenger ikke mindre emballasje, men bedre – og noen tilfeller mer emballasje for å redusere matsvinnet, sa Eie.
REforReM er et stort prosjekt med nesten 12 millioner kroner i budsjett og et mål om å utnytte pakketekniske løsninger for å redusere matsvinn. Og siden seminaret ble lagt til FoodTech, som nå eier maskinleverandøren BWL, ble nye maskinelle løsninger presentert.
Bærekraft-trend
Jörg Feisel, salgssjef Thermoformer i GEA Food Solutions, fortalte om trendene i emballasjeindustrien.
– Det er en trend med bærekraftig emballasje, men bare hvis kostnadene ikke øker utenom proporsjoner og kvaliteten ikke svekkes, sa han.
Emballasjeindustriens kunder ønsker stor fleksibilitet. Diversiteten øker, og alle produkter skal ha sin unike emballasje. Det er også en trend med mindre opplag og mindre porsjoner, gjerne med individuelt trykk.
– Mindre porsjoner bidrar også til å redusere matsvinn, fastslo Feisel.
Digital revolusjon
Han fortalte videre om den digitale revolusjonen som gir nye designmuligheter og individuell emballasje. Og han tror smart emballasje vil komme raskt, spesielt i et land som Norge der alle har smarttelefoner.
Han tror også på vekst i pakking med modifisert atmosfære som erstatning for vakuumpakning, og skinpack har fått et oppsving som emballasje for laks. Filmene blir lettere og tynnere med lavere vekt, økt barriere og god gjenlukkbarhet.
– Vi vil få se samme produkt i forskjellige typer emballasje og med forlenget holdbarhet. Det vil komme spesialemballasje for eldre og økt bruk av RFID, aktiv og intelligent emballasje, samt digitaltrykk.
Som maskinprodusent har GEA fokus på å bygge utstyr som kan håndtere alle trendene og typer produkter på markedet.
– Resirkulerte materialer kan være en utfordring, da vi ikke vet hva de inneholder, men vi ser en økende trend med monomaterialer, avsluttet Feisel.
Plast kan være miljøvennlig
Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima, har vært i vinden i det siste, etter at en artikkel med henne ble publisert med en tittel hun ikke hadde gått god for: «Problemet er at det brukes for lite plastemballasje».
Samtidig har nettopp denne artikkelen bli mye lest, og tonen i kommentarfeltene har faktisk endret seg til en litt mer positiv holdning til emballasje. Uansett er Marit Kvalvåg Pettersen klar på at hun mener at brukt plastemballasje må håndteres mye bedre enn i dag.
– Vi er flinke til å håndtere plasten i Norge, og mye av plasten som ender opp her, kommer fra Storbritannia. Det må ringe noen bjeller når 150 millioner tonn plast ender i havet, og at den kan være mer plast enn fisk i havene i 2050.
Det jobbes nå med å etablere effektiv etterbruk for plast, redusere lekkasje av plast til natur og å dekoble plast fra fossile råvarekilder. Ifølge Kvalvåg Pettersen bør man begynne med små ting som fungerer i sitt nærmiljø, det er ikke sikkert at de samme løsningene fungerer overalt.
– Dersom plast kan gjenvinnes og gjenbrukes, og samtidig bidrar til å redusere matsvinn, kan den være et miljøvalg, sa hun.
FuturePack
Forskningsprosjektet FuturePack er utviklet for å tenke nytt når det gjelder gjenvinningsmetoder. Økte krav til materialgjenvinning betyr at ting må lages slik at det blir enklere å materialgjenvinne dem. Men det er ikke slik at brukt emballasje må bli til ny emballasje, den kan like gjerne materialgjenvinnes til noe annet.
– Det brukes stadig tynnere film, og den blir samtidig seigere, noe som krevet annet utstyr hos gjenvinnerne, sa Eirik Oland, Head of international affairs i Grønt Punkt Norge.
Høyere gjenvinningsmål betyr høyere kostnader, da mer brukt emballasje må gjennom sorteringsanlegg. Carbon black (svart emballasje) har ikke kunnet sorteres automatisk, og kan dermed bli byttet med andre fargestoffer. Men ifølge Oland er ikke svart populært hos kunder av gjenvunnet plast.
Det er også slik at de mest avanserte emballasjematerialene som gir best beskyttelse og forlenget holdbarhet for mat, også er de vanskeligste å gjenvinne. I FuturePack ser man på muligheten for å kjemisk gjenvinning av disse materialene som sammen med innblandet biomasse kan bli fremtidens plastemballasje.
Redusert matsvinn
Nylig underskrev 40 matvareprodusenter og handelskjedene en avtale med klima- og miljøminister Vidar Helgesen der de forplikter seg til å kartlegge og rapportere på matsvinn, gjennomføre tiltak for å redusere matsvinn i egen bedrift og samarbeide om tiltak på tvers av verdikjeden.
Halvard Hauer i NorgesGruppen fortalte om tiltak som nedprising av ferskvarer, frukt og grønt og brød, samt automatisk varebestilling.
– Man kan også få automatisk varsling av kommende svinn, der butikken får varsel om å nedprise utgående produkter i tide, fortalte han.
Han mener at emballasje er både til nytte og besvær når det gjelder salg og svinn, og råder innkjøperne til å fokusere mer på gjenvinnbarhet og forsøpling.
– Ellers har jeg lært at plast ikke bare er plast, og at PET ikke er tett. Kunnskapen er liten og forvirringen er stor. Noen bør sitte på en fasit for en fornuftig retning å gå, sa Hauer.
