Intergraf og NOPAs årlige Print Matters for the Future-konferanse i år belyste den siste utviklingen innen ulike markedssegmenter for trykksaker og emballasje. Andre saker i vinden var AI-utvikling og trykkerienes miljøansvar.
Konferansen Print Matters for the Future fant sted 9. juni i Riga, Latvia. Arrangementet ga innsikt i den siste utviklingen i ulike trykk- og emballasjemarkedssegmenter og tiltrakk seg mer enn 110 deltakere fra den globale og europeiske trykkeriindustrien som kom for å lytte til presentasjoner og drive nettverksjobbing gjennom dagen.
Miljø og bærekraft
Et tema som gjennomsyret de fleste presentasjonene på konferansen handlet om bærekraft og miljøansvar i trykkeribransjen. Noen av dagens foredragsholdere presenterte innovative metoder for å redusere den delen av karbonavtrykket som er knyttet til trykkproduksjon.
Sette klimamål for bedriften, fjerne ineffektiv produksjon, redusere emballasjematerialer, bytte til en nøye utvalgt leverandørkjede med fokus på deres miljøvennlighet, investere for å redusere energibehovet og gå over til e-mobilitet i produksjonen med mer er eksempler bedrifter kan jobbe med. Johannes Helmberger fra den store tyske nettoffsettrykkeren Niedermayr fortalte oss at de gjør nettopp det, 222 år med transformasjon.
– Bedre bærekraftsarbeid fører til bedre prestasjoner i forretningsdriften, oppsummerte han.
Fransk forbud mot mineraloljer
Presentasjoner gikk også i dybden om emballasje, emballasjeavfall og nasjonale satsinger. Et av de store samtaleemnene var den franske forskriften som trådte i kraft 1. januar 2023. Den lister opp mineraloljer som skal forbys i trykkfarger for blant annet emballasje som risikerer å migrere til mat. Det handler om å fase ut stoffer som forstyrrer resirkulering av avfall eller begrenser bruken av resirkulert materiale på grunn av risikoen de utgjør for menneskers helse.
Den franske reguleringen vil bli ytterligere strammet inn fra 1. januar 2025, og skaper nye spilleregler for blekkprodusenter, emballasjetrykkere og andre.
Diskusjonen om avansert kunstig intelligens (AI) – hvordan AI-genererte bilder og tekster enkelt kan lages, hva det betyr og hvordan teknologien påvirker mennesker og samfunn og den fremtidige utviklingen – var et annet hett tema. Hvordan påvirker dette den grafiske industrien?
Yrker i faresonen
Ivs Zenne, førsteamanuensis ved Latvian Academy of Arts, fikk et spørsmål fra salen om hvorvidt yrkene designer og grafisk designer vil bestå i fremtiden. Analysen hans er at de som er skikkelig polerte og dyktige vil klare å beholde jobben, andre mer middelmådige vil «dø ut» på sikt. Men betydningen av mennesker bør på ingen måte undervurderes:
– Kreativitet er født og kommer fra våre egne erfaringer.
Han sier videre at bedrifter på en eller annen måte bør omfavne AI og ikke sakke akterut, for det er utvilsomt slik at ellers vil andre bedrifter som velger å jobbe med den nye teknologien ligge et skritt foran.
Slik utvikler printmarkedet seg
Åpningsdelen av konferansen ble levert av Sean Smyth, konsulent for Smithers, Storbritannia. Hans rapport om trykkmarkedet frem til 2028 inkluderte utviklingen i ulike markedssegmenter for trykksaker med fokus på kommersiell trykking. Han åpnet talen med å understreke at print fortsatt er en kraftig måte å nå ut i støyen på.
Den globale trykkeindustrien er i endring og har mye å forholde seg til. Den største såkalte megatrenden er utvilsomt spørsmålet om bærekraft, sier han, men han nevner også andre trender som endret mikro- og makroøkonomi, geopolitiske risikoer og demografiske endringer som aldersendringer i befolkningen og forbrukeratferd. Teknologiutvikling er en annen. Digitaltrykk vokser og utskriftskvaliteten har blitt bedre, og etterbehandlingen er også blitt mer automatisert og effektiv. Teknologiutviklingen i et bredere perspektiv går også i et rasende tempo.
Samtidig står verden overfor store utfordringer.
– Vi er inne i en geopolitisk storm, sier han og nevner kriger, flyktningkriser, klimaendringer, energikriser, inflasjon og stagflasjon.
– Men den geopolitiske situasjonen er fortsatt tryggere i 2023 enn der vi var for ett år siden!
Trykkmarkedet da?
– Hele det samlede printmarkedet øker, og det øker betydelig, sier han.
Det som viser en nedadgående kurve er publikasjoner, aviser og magasiner. Transaksjonsprint er avtagende, men marginalt forblir A4-utskriften på et statisk nivå.
Digitaltrykk har en fordel
På den positive side nevner han Hunkeler Innovation Days-arrangementet der det tydelig ble demonstrert at blekkkvaliteten har blitt bedre på bestrøket papir. Knyttet til dette er også en mer innovativ og automatisert etterbehandling. Som et resultat blir de tidligere analoge jobbene flyttet til inkjetprintere for utskrift av forsendelser og sikkerhetsutskrifter. Ikke minst endrer det også boktrykk:
– Alt kan automatiseres mye enklere – dette bidrar til mindre serier og fører til mindre avfall og mindre miljøbelastning.
– Digitaltrykk ser ut til å ha en fordel når det kommer til miljøvennlighet, sier han og sammenligner det med konvensjonell trykking der trykkplatenes aluminium er den største miljøforbryteren. Verdien for trykkerier å investere i digital printing er så mye større, siden den nå kan matche både kvalitet og kostnad. Større utskriftsvolumer blir også mer vanlig og inkjet er ett skritt foran toner. Tonerteknologi er mer begrenset enn inkjet, som har større muligheter til å skrive ut ulike produkter, for eksempel storformat.
Utvikle emballasjevirksomheten
Han reiste også spørsmålet om løsningen for trykkerier for å finne ny virksomhet er å gå inn i emballasje- og etikettområdet. Emballasjeboomen er tydelig og har hatt ekstra stor påvirkning, ikke minst under pandemien.
Sean Smyth er ikke helt overbevist og løftet en advarende finger. Han mener det er viktig å forstå at emballasjetrykk er nisje, fokusert på spesifikke bransjer, hvis man skal begynne å trykke på emballasje. Han understreket at størstedelen av all emballasje kommer uten trykk, dette ser man for eksempel når det gjelder netthandelsemballasje. På den annen side er personlig emballasjetrykk ekstremt kraftig i en bedrifts kommunikasjon.
Deltakerne fikk også en omfattende oversikt over nåværende og fremtidige forhold i det amerikanske trykkerimarkedet. Ford Bowers, administrerende direktør i Printing United Alliance, leverte en rapport sponset av Canon. Kvartalsvise undersøkelser der 346 bedriftseiere, trykkerier og andre blir spurt om hvordan de opplever bransjen og hvordan de vil ta beslutninger. 38 av bedriftene i undersøkelsen er emballasjetrykkere, som har størst økt vekstpotensial. Ingen tvil om det, sier Ford Bowers.
Undersøkelsen, som gir en oversikt over det amerikanske trykkerimarkedet, viser 97,7 milliarder i totalomsetning. Dette er en økning på 3,4 prosent det siste året og opp hele 18,8 prosent de siste to årene.
Han forteller at mange trykkerier som gjorde én ting i går, ikke gjør det samme i dag. Kommersielle trykkerier (71,2 prosent) har endret seg og investert i nye forretningsområder utover deres primære trykkområder og diversifisert. For skiltmakere er tallet 63,3 prosent og screen- og profiltrykkere 44,9 prosent. Og det er med digitale trykkløsninger det gjøres. Vanlige trykkerier har for eksempel begynt å trykke storformat og omvendt.
– Mange av dem bytter spor.
40 prosent av de spurte oppgir at tilgangene deres har blitt strammere, noe som ifølge Ford Bowers indikerer at markedet vil bremse opp. Samtidig oppgir 48,4 prosent at de opplever økt motstand mot prisøkninger fra printkjøpere.
Resesjon og personalkostnader
Et overveldende flertall av deltakerne i undersøkelsen ser også tendenser til resesjon. Det tilsvarer 57,4 prosent. Det som bekymrer trykkeriene mest er økte personalkostnader og å kunne opprettholde veksten. Planen de har i 2023 for å øke veksten er hovedsakelig å heve prisene, kontrollere kostnadene mer effektivt og øke produktiviteten gjennom kapitalinvesteringer.
Litt over 60 prosent oppgir at de vil investere i maskinvare og programvare i 2023 og planlegger å reinvestere mellom 1 til 4 prosent av sitt årlige salg i år. Flertallet av vanlige trykkerier oppgir at de primært investerer i arbeidsflyt- og blekkløsninger og ferdiggjøring. Skiltmakere oppgir netthandelsløsninger og storformatmaskiner med inkjetteknologi. Screen- og profilskrivere melder også at netthandelsløsninger står på tur, men også DTF-overføring.
