1. november 2024 ble avgiften på bæreposer av plast fjernet i Sverige. Men det betyr ikke at dagligvarehandelen trekker seg fra sitt ansvar, sier Svensk Dagligvarehandelsforening, hvis medlemmer nå gjeninnfører den tidligere bransjeavtalen. I Norge har plastposeavgiften nå økt med ytterligere 1 krone.
Medlemsbedrifter i den svenske dagligvarehandelsforeningen har nå besluttet å gjeninnføre den tidligere bransjeavtalen – med justeringer som reflekterer dagens behov. Beslutningen ble tatt i mars i år og inkluderer ikke netthandel.
Målet er klart: Å fortsette å redusere forbruket av plastbæreposer og samtidig tilby mer miljøvennlige alternativer.
Slik formulerer Svensk Dagligvarehandel bransjeavtalen: Med tanke på EU-parlamentets og rådets direktiv om endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall for å redusere bruken av lette plastbæreposer, EU(2015)720. I tillegg er det Regjeringens mål at forbruksnivået av plastbæreposer 31. desember 2025 ikke skal overstige 40 per person per år.
For å oppfylle ovennevnte EU-direktiv og regjeringens mål, har medlemsbedriftene i Svensk Dagligvarehandel i fellesskap blitt enige om å:
1 Gå mot redusert forbruk av plastbæreposer. Dette kan blant annet gjøres ved at butikker hos svenske dagligvarebutikkers medlemsbedrifter gir informasjon som inspirerer forbrukerne til å redusere forbruket av plastbæreposer og oppmuntre dem til å bruke plastbæreposer flere ganger.
2 Tilby kun miljøvennlige plastbæreposer. Plastbæreposene som tilbys må inneholde minst 80 prosent fornybart og/eller resirkulert materiale og være resirkulerbare og følge designretningslinjer for resirkulering.
3 Ikke overskrid 40 plastbæreposer per person/år. Mål om å begrense salget av plastbæreposer til maksimalt 40 per person per år.
Så er jo dette retningslinjer og ikke pålegg.
Norske tilstander
I Norge er det fortsatt avgift på bæreposene, og denne avgiften går for det meste til Handelens Miljøfond som jobber for redusert plastposeforbruk, redusert forsøpling og økt ressursutnyttelse av plastemballasje. De deler ut penger fra fondet til miljøtiltak fordelt på tre hovedformål:
- Redusere plastposeforbruket i Norge, kutte utslipp og oppfylle EUs krav om 40 plastbæreposer årlig per person innen 2025.
- Tiltak som rydder og forebygger plast i naturen, samt støtte til forskning og innovative løsninger.
- Prosjekter som reduserer unødvendig plast, øker resirkulering og fremmer bruk av resirkulert plast i produkter.
Kontingenten til Handelens Miljøfond øker fra 3 kroner til 4 kroner fra og med 1. april 2025 fordi forbruket av plastposer ikke går fort nok ned. EUs krav og vårt mål er 40 plastposer per innbygger i snitt innen utgangen av 2025. I Norge lå vi på 70 poser i begynnelsen av 2025. Forvent derfor at bæreposene i plast fra nå av økes med ytterligere en krone.
Mange butikker og kjeder i Norge er medlem i Handelens Miljøfond og betaler en kontingent på plastposer til fondet. Fra 1. april er kontingenten på 4 kr, så for hver plastpose du kjøper hos ett av medlemmene, går det nå 4 kroner til Handelens Miljøfond.
Daglig leder i Handelens Miljøfond Cecilie Lind, er tydelig om bevisstheten man bør ha som forbruker
– Som forbruker er det viktig at du er klar over at ikke alle butikker betaler kontingent, men disponerer hele poseinntekten selv. Så hvis du står i butikken og synes posene er dyre, anbefaler vi å sjekke om butikken bidrar til Handelens Miljøfond eller putter pengene i egen lomme.
Om du betaler 6,75 kr for en plastpose hos et medlem går 4 kroner til Handelens Miljøfond, 1,35 kr til staten i moms og 1,40kr til butikken, noe som bl.a dekker innkjøp, transport, lager og eventuell fortjeneste.
