Folk smaker ikke forskjell på fersk og utgått melk

PUBLISERT: 21 november 2017
OPPDATERT: 26 januar


En ny undersøkelse viser at folk ikke smaker forskjell på fersk melk og melk som har gått ut på dato. Den dokumenterer også at datoredselen sitter i hodet.

En stor holdningsendring må til for å redusere matsvinnet, heter det i en pressemelding fra Q-meieriene.

Ville undersøke årsak til melkekasting
– Hvert år kastes det om lag 100 millioner liter melk i Norge. Vi ville undersøke hva som var årsaken til dette store problemet, sier Q-sjefen Bent Myrdahl.

– Nå fikk vi endelig bekreftet svart på hvitt det mange har trodd. Nordmenn smaker ikke forskjell på fersk og utgått melk. Fordommene sitter i hodet.

Resultatene kommer fra en ny undersøkelse gjennomført av analysebyrået Alt Om Smak på vegne av Q-Meieriene, for å underbygge den nye datomerkingen «best før, men ikke dårlig etter».

107 respondenter ble invitert til å smaksteste seks forskjellige melkeprøver. Det de ikke visste var at flere av prøvene bestod av utgått melk.

– En slik undersøkelse har vi aldri hatt tidligere, sier Myrdahl.

– Vi hadde en hypotese om at folk flest fokuserer blindt på datomerkingen, uten å stole på sansene sine. Eksperimentet viser at melk ofte er fullt drikkelig selv om den har passert «best før»-datoen. Flere likte til og med den utgåtte melken best.

Blindtest med tre typer melk
Første del av eksperimentet var en blindtest, hvor deltakerne ble bedt om å vurdere egenskaper som smak, lukt og konsistens i tre glass med melk. Ett av glassene inneholdt fersk melk, de to andre hadde melk som var tre dager og fem dager over datomerkingen.

Asgeir Nikolai Nilsen er leder av analysebyrået Alt Om Smak som gjennomførte smakstesten. Han har forsket på smak i 18 år, og poengterer at testen vitenskapelig beviser at datoredselen sitter i hodet.

– Blindtesten viste at når respondentene bedømte melken for lukt, utseende, konsistens og smak, var det ingen signifikante forskjeller på fersk, tre og fem dager utgått melk, sier Nilsen.

Endret svarene
I andre del av eksperimentet fikk deltakerne servert de samme tre glassene, men denne gangen med informasjon om melken var fersk eller utgått på dato. Det deltakerne ikke visste var derimot at melken de ble fortalt var fersk, egentlig var utgått på dato. Og motsatt for den ene utgåtte melken.

-Når vi i andre del av eksperimentet fortalte respondentene hva de drakk, endret de svarene sine. De bedømte nå den ferske melken som friskere, selv om det var gammel melk, sier Nilsen.

Hovedresultatene fra testen var altså at det var ingen signifikante forskjeller mellom fersk, tre og fem dager utgått melk. Men det var en effekt av informasjon. 

– Dette er oppsiktsvekkende, og viser at det er fordommer og informasjon som styrer valgene vi tar. Vi i bransjen må ta tak i dette for å få redusert matsvinnet, sier Myrdahl.

Holdningsendring kan gi mindre matsvinn
-Hvert år kastes det omlag 100 millioner liter melk i Norge. Det er like mye som produksjonen fra 14.000 kuer, sier Myrdahl.

Undersøkelsen viser at vi ofte lar oss styre av datomerkingen, uten å undersøke melken. Q-sjefen håper eksperimentet kan være starten på en holdningsendring blant forbrukerne, og slutte å bruke et datotall som et stoppskilt for å drikke melk.  

– Vi må endre holdningene våre, og bruke sansene til å vurdere melken. Dette er noe hele bransjen må ta på alvor. Husk at melken er «best før, men ikke dårlig etter», avslutter Myrdahl.

 

 

Siste nytt

Ny teknikk for biobasert celleplast muliggjør resirkulering av et omtalt material

TotalEnergies Corbion og Useon har inngått et strategisk partnerskap for å fremme utvikling og global kommersialisering av EPLA-formede produkter – en ny generasjon bærekraftige, høyytelses skummaterialer laget av PLA, et av de mest brukte bioplastmaterialene.
epla-bottle-base-made-by-useon-with-luminy-plax

Konsumentemballasjer av plast blir filament for 3D-printing

Mengden plastavfall i tyske husholdninger er tredoblet de siste 30 årene, en stor del av dette kommer fra emballasje. Tyske forskere har nå klart å konvertere plast til filament for 3D-printing.
Fraunhofer-1-1024x683x

Hevner vi oss på loven om fastmonterte flaskekorker?

Mange irriterer seg over kravet om at plastkorker skal festes på emballasjen, en EU-beslutning som var forventet å skulle redusere forsøplingen i naturen. I Hold Sverige Rent sin nasjonale søppelundersøkelse ser det ut til at resultatet har blitt det motsatte.
Tethered_caps_survey_Sidel_01

Områ: Norges nye plastsorteringsanlegg

Testkjøring foregår i disse dager og høsten 2025 åpner Tomra og Plastretur det første og eneste nasjonale finsorteringsanlegget for plastemballasje offisielt. Anlegget som ligger i Holtskogen Næringspark i Indre Østfold skal hete Områ.
default

Les mer

Ny teknikk for biobasert celleplast muliggjør resirkulering av et omtalt material

TotalEnergies Corbion og Useon har inngått et strategisk partnerskap for å fremme utvikling og global kommersialisering av EPLA-formede produkter – en ny generasjon bærekraftige, høyytelses skummaterialer laget av PLA, et av de mest brukte bioplastmaterialene.
epla-bottle-base-made-by-useon-with-luminy-plax

Konsumentemballasjer av plast blir filament for 3D-printing

Mengden plastavfall i tyske husholdninger er tredoblet de siste 30 årene, en stor del av dette kommer fra emballasje. Tyske forskere har nå klart å konvertere plast til filament for 3D-printing.
Fraunhofer-1-1024x683x

Hevner vi oss på loven om fastmonterte flaskekorker?

Mange irriterer seg over kravet om at plastkorker skal festes på emballasjen, en EU-beslutning som var forventet å skulle redusere forsøplingen i naturen. I Hold Sverige Rent sin nasjonale søppelundersøkelse ser det ut til at resultatet har blitt det motsatte.
Tethered_caps_survey_Sidel_01

Områ: Norges nye plastsorteringsanlegg

Testkjøring foregår i disse dager og høsten 2025 åpner Tomra og Plastretur det første og eneste nasjonale finsorteringsanlegget for plastemballasje offisielt. Anlegget som ligger i Holtskogen Næringspark i Indre Østfold skal hete Områ.
default