Den 18. desember kom EUs råd til enighet («generell strategi») om et forslag til forordning om emballasje og emballasjeavfall. Målet er å takle økningen i emballasjeavfall som genereres i EU, samtidig som man harmoniserer det indre markedet for emballasje og styrker den sirkulære økonomien. Vi velger å publisere en oversettelse av hele pressemeldingen som ble sendt ut etter møtet.
Forslaget tar hensyn til hele emballasjens livssyklus. Den stiller krav for å sikre at emballasje er trygg og bærekraftig, ved å kreve at all emballasje er resirkulerbar og at tilstedeværelsen av tvilsomme stoffer minimeres. Den fastsetter også merkekrav for å forbedre forbrukerinformasjonen. I tråd med avfallshierarkiet tar forslaget sikte på å minimere genereringen av emballasjeavfall ved å etablere bindende gjenbruksmål, begrense visse typer engangsemballasje og pålegge økonomiske aktører å minimere emballasjen som brukes.
Når emballasjen blir avfall, har forslaget som mål å sikre at emballasje samles inn, sorteres og resirkuleres til høyest mulig standard. For dette formål fastsetter den kriterier for utvidede produsentansvarsordninger og fastsetter bestemmelser om avfallshåndtering, samtidig som det sikres at medlemsstatene har tilstrekkelig fleksibilitet til å opprettholde eksisterende velfungerende ordninger.
Den generelle tilnærmingen vil tjene som et mandat for forhandlinger med Europaparlamentet om den endelige utformingen av lovgivningen.
Hovedendringene godkjent av rådet
Rådets tekst gir en balanse mellom å opprettholde forslagets ambisjon om å redusere og forhindre generering av emballasjeavfall og å gi medlemsstatene tilstrekkelig fleksibilitet i gjennomføringen av forordningen.
Forordningens virkeområde
Rådet beholdt omfanget av kommisjonens forslag, som omfatter all emballasje, uavhengig av materialet som brukes, og alt emballasjeavfall, uavhengig av opprinnelse (inkludert industri, produksjon, detaljhandel, innenlands).
Holdbarhetskrav og resirkulerbar emballasje
Teksten til den generelle strategien opprettholder de fleste bærekraftskravene for all emballasje som markedsføres og de overordnede målene foreslått av Kommisjonen.
Den styrker kravene til stoffer i emballasje ved å oppfordre kommisjonen, med hjelp fra European Chemicals Agency, til å utarbeide en rapport innen 2026 om tilstedeværelsen av bekymringsfulle stoffer i emballasje, for å avgjøre om de har negativ innvirkning på gjenbruk eller resirkulering av materialer eller påvirke kjemisk sikkerhet.
Rådet endret forslaget om resirkulerbar emballasje. Mens de fastholder at all emballasje som markedsføres må være resirkulerbar i henhold til kommisjonens forslag, ble medlemsstatene enige om at emballasje skal anses som resirkulerbar når den er utformet for materialgjenvinning og når emballasjen kan samles inn, sorteres og resirkuleres separat i stor skala ( sistnevnte betingelse vil gjelde fra år 2035).
Den generelle tilnærmingen opprettholder hovedmålene for år 2030 og år 2040 for minst mulig resirkulert innhold i plastemballasje. Senest innen 2034 må kommisjonen gjennomgå gjennomføringen av 2030-målene og vurdere gjennomførbarheten av 2040-målene.
Rådet vedtok også at teposer og klistremerker på frukt og grønnsaker må være komposterbare, noe som betyr at medlemsstatene kan kreve at annen emballasje (f.eks. kaffekapsler og tynne plastbæreposer) skal være komposterbare under spesifikke betingelser.
De nye reglene vil redusere unødvendig emballasje ved å pålegge produsenter og importører å sørge for at vekt og volum på emballasjen minimeres, med unntak av beskyttet emballasjedesign.
Mål for å redusere emballasjeavfall
I tråd med Kommisjonens forslag setter den generelle strategien overordnede mål for reduksjon av emballasjeavfall, basert på 2018-mengder: 5 prosent innen 2030, 10 prosent innen 2035 og 15 prosent innen 2040. Disse målene vil bli gjenstand for gjennomgang av Kommisjonen i åtte år etter ikrafttredelsen av forordningen.
Rådet innførte en mulighet for medlemsstatene til å etablere forebyggende tiltak for emballasjeavfall som overskrider de ovennevnte minimumsmålene.
Gjenbrukbar emballasje og gjenbruksmål
Rådet opprettholdt kommisjonens kriterier for å definere gjenbrukbar emballasje, ved å innføre et minimum antall turer eller rotasjoner i bruk, med et lavere minimum antall rotasjoner for papp på grunn av de ulike egenskapene til dette materialet.
Teksten setter nye mål for gjenbruk og påfylling for år 2030 og år 2040. Det gjelder ulike mål for store husholdningsapparater, take-away emballasje til mat og drikke, alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer (unntatt vin), transportemballasje (unntatt emballasje brukt til farlig gods eller storskala utstyr og fleksibel emballasje i direkte kontakt med næringsmidler) og samleemballasje. Kartongemballasje er også unntatt fra disse kravene. Det er innført en ny mulighet for økonomiske aktører til å danne bassenger for å oppfylle målene for gjenbruk av drikkevarer.
Rådet krevde at kommisjonen skulle gjennomgå 2030-målene og på dette grunnlag vurdere målene for år 2040 og unntakene fastsatt i bestemmelsen.
System for pantbasert retur (DRS)
I henhold til de nye reglene skal medlemslandene senest innen 2029 sørge for separat innsamling av minst 90 prosent årlig av engangsplastflasker og drikkevarebeholdere av metall. For å nå dette målet må de sette opp pantretursystemer (DRS) for disse emballasjeformatene. Minimumskravene til DRS vil ikke gjelde for systemer som allerede eksisterte før forskriften trådte i kraft, dersom de aktuelle systemene oppnår 90 prosent-målet innen år 2029.
Rådet la til et unntak fra kravet om å innføre en DRS for medlemsland med en andel av separat innsamling over 78 prosent oppnådd innen 2026.
Restriksjoner for visse emballasjeformater
De nye reglene pålegger restriksjoner på visse emballasjeformater, inkludert engangsplastemballasje for frukt og grønnsaker, for mat og drikke, krydder, sauser i HORECA-sektoren og for små kosmetikk- og toalettartikler brukt i hotellsektoren (f.eks. sjampo eller flasker for bodylotion).
Rådet innførte muligheten for medlemsstatene til å etablere unntak under visse omstendigheter, inkludert for økologisk frukt og grønnsaker.
Andre bestemmelser
Andre endringer som er godkjent av rådet inkluderer ytterligere tydeliggjøring av merking av emballasje, å sikre at forbrukerne er godt informert om emballasjens materialsammensetning og hvordan de skal kastes når den blir avfall. Rådet innførte også en viss fleksibilitet for å ta hensyn til merkesystemene som allerede er på plass i enkelte medlemsstater.
I tillegg beholdt rådet de fleste forpliktelsene for operatører, produsenter, importører og distributører fastsatt i Kommisjonens forslag. Det styrket forpliktelsene til leverandører av logistikktjenester for å sikre at produsenter som bruker slike tjenester ikke unngår sine forpliktelser om utvidet produsentansvar (EPR).
Rådet forlenget anvendelsesdatoen for forordningen til 18 måneder etter at den trådte i kraft
Neste steg
Den generelle retningslinjen vil fungere som rådets mandat for forhandlinger med Europaparlamentet om den endelige utformingen av lovgivningen. Resultatet av forhandlingene må formelt vedtas av rådet og parlamentet.
Bakgrunn
Emballasjeproduksjon og håndtering av emballasjeavfall er en økonomisk kompleks og viktig sektor som genererer en samlet omsetning på 370 milliarder euro i EU. Som sådan har den en betydelig rolle og potensial i å transformere Europa til en ren, bærekraftig, sirkulær økonomi, i tråd med den europeiske grønne avtalen. Men selv om gjenvinningsgraden har økt i EU, vokser mengden avfall som genereres fra emballasje raskere enn gjenvinning. Det siste tiåret har mengden emballasjeavfall økt med nesten 25 prosent og forventes å øke med ytterligere 19 prosent frem til år 2030 dersom det ikke gjøres noe. For plastemballasjeavfall er forventet økning på 46 prosent innen år 2030.
EUs gjeldende emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv ble først vedtatt i 1994 og har blitt revidert flere ganger. Den fastsetter regler for EUs medlemsland for å sikre at emballasjen som settes på EU-markedet oppfyller visse krav og for å iverksette tiltak for å forebygge og håndtere emballasjeavfall for å nå gjenvinningsmålene for ulike typer emballasjeavfall. Flere vurderinger av direktivet har imidlertid vist at det ikke har lykkes i å redusere emballasjens negative miljøpåvirkning.
På denne bakgrunn la kommisjonen i november 2022 frem et forslag til forskrift om emballasje og emballasjeavfall som skal erstatte det eksisterende direktivet. Europaparlamentet vedtok sitt standpunkt til den foreslåtte forordningen på plenumsmøtet 22. november 2023. De to institusjonene vil starte forhandlinger om den endelige utformingen av lovgivningen under det belgiske formannskapet.
