Er dette fremtidens plastgjenvinner?

PUBLISERT: 7 mars 2024
OPPDATERT: 7 mars
Denne larven spiser gjerne plast

Kan en insektbasert bioraffineriløsning bli fremtidens plastgjenvinner? Det tror selskapet Norbite i en artikkel som nylig ble publisert i magasinet Packnews.

Gjenvinning av plast er et stort problem i dag. Vi diskuterer mekanisk eller kjemisk resirkulering, gjenbruk og i verste fall forbrenning. Ikke mange vet om en ny, insektbasert bioraffineriløsning, en biologisk løsning, for å nærme seg spørsmålet om deponering av plastavfall. Biologisk nedbrytning er en interessant interessant måte å unngå forbrenning av avfall vi ikke kan resirkulere. Større voksmøll er en larve som elsker plast, noe det svenske selskapet Norbite satser på. Nå leter de etter samarbeidspartnere for å kunne skalere opp den spennende teknologien.

Større voksmøll (Galleria mellonella) begynner livet som en larve og er en plage for birøktere og dermed honningprodusenter. De voksne sommerfuglene legger eggene sine i sprekker i bivoksen der biene ikke kan rense dem ut og kan i noen tilfeller fullstendig ødelegge en bikoloni. Larvene bryter ned voksen til karbohydrater. Steget fra bivoks til plast kan virke langt, men faktum er at de kjemiske bindingene i plast er av samme type som de man finner i bivoks. Det betyr at larvene med stor appetitt også kan spise plast.

Industriell skala

Muligheten til å benytte seg av dette kom til å interessere Nathalie Berezina, som er kjemiker og kjemiingeniør innen bioteknologi. Dette førte til at hun startet Norbite i 2020 med mål om å kunne utvikle larvenes appetitt på plast til noe som fungerer i industriell skala og nå har de en teknologi omgitt av mange patenter. Norbite er trolig den første i verden som gjør dette, selv om det pågår forskning andre steder.

– At larver har denne evnen ble oppdaget mer ved en tilfeldighet, noe som ikke er uvanlig i forskningsverdenen, men her var det på et grunnleggende nivå, kan man si, sier Nathalie Berezina. Ved en anledning i Spania ble det forsøkt å beskytte biekolonier ved å dekke en der det var larver med plast. Neste morgen var plasten borte, larvene hadde latt seg friste til å smake på den.

– Larvene er skadedyr, men de tjener samtidig på å innta bivoks, som er antimikrobielt og brukes til konservering. Det er veldig vanskelig å bryte ned og hvis larvene ikke hadde gjort jobben sin ville det ligget utrolige mengder bivoks på bakken.

Nathalie Berezina forteller at mange blir overrasket når de hører om mulighetene.

Larvene vokser i mellom fem og syv uker og blir deretter møll som legger nye egg og skaper en sirkularitet. Norbite, som så langt er et ungt og dynamisk selskap med base på Karolinska i Stockholm, streber nå etter å ta steget fra det stadiet og kunne starte med pilottester. Å avle larver er ikke noe problem, det gjøres med andre insekter, og teknologien kan utvikles, sier Nathalie Berezina. Når de er i ferd med å bli møll, blir nitti prosent av dem tatt hånd om.

Larvene «resirkuleres» til proteiner og lipider som kan brukes i mange applikasjoner, for eksempel til dyrefôr, matvarer, kosmetikk, legemidler med mer. Larvenes avføring kan brukes som biologisk gjødsel. De resterende ti prosentene av larvene brukes for å sikre sirkularitet.

Håndterer nitti prosent av all plast

Larven kan konsumere over nitti prosent av de vanlige plastmaterialene, for eksempel polyetylen, PET (spesielt i tekstilindustrien), polypropylen, PS/EPS, polyuretan, polyamid og så videre. Syntetiske fibre er også noe de liker å ha på menyen og de kan være av forskjellige blandinger og som kopolymerer.

– Det kan virke rart, men plastmaterialene gir dem mer næring enn deres naturlige mat, sier Nathalie Berezina.

– Når vi forteller om mulighetene er det mange som blir overrasket og ikke tror på det. Det virker for godt til å være sant, virker det som.

Appetitten er god. Legger du hundre larver på en vanlig bærepose, blir den borte i løpet av et døgn. Hvis du river posen i små biter, går det mye fortere enn som så. Et naturlig spørsmål å stille dreier seg om mikro- og nanoplast, inneholder larvene dette?

– Nei, det er ikke plast igjen i dem, materialene brytes ned på molekylært nivå, er svaret fra Nathalie.

Litt av en kuriositet i denne sammenhengen er at Norbit har samarbeid med romfartsindustrien. Det er interesse for å se om teknologien kan utvikles for bruk i lange romferder der det vil være mulig å bryte ned avfallet og lage proteiner.

Ikke et alternativ til mekanisk resirkulering

Norbits teknologi skal ikke sees på som et alternativ til mekanisk eller kjemisk resirkulering. I stedet er tanken at det er nyttig for avfall som ikke blir gjenvunnet, men som havner på søppelfyllinger hvor det brennes eller rett og slett deponeres. Rundt åtte prosent av Sveriges CO2-utslipp sies å komme fra forbrenning av plast, og en alternativ måte å sikre at avfallet forsvinner sporløst uten å generere CO2 burde være interessant. Man kan også se for seg en fremtid med spesialcontainere som utstedes til bedrifter som da kan ta hånd om sitt eget næringsavfall. Larvene er ekte gourmeter og spiser det meste i økosystemet, gjerne matrester på for eksempel emballasjen.

Norbit består i dag kun av tre personer, Nathalie, en teknolog, og Svetlana Eskebaek, som tidligere jobbet i Packbridge. Håpet er å vokse med et par flere personer, og å eventuelt flytte virksomheten til Lund.

Svetlana Eskebaek håper på en oppskalering av virksomheten.

– Nå er vi på labnivå, men vi jobber med oppskalering. Vår løsning er beskyttet av IP og flere patenter. For at det skal fungere som vi vil trenger vi samarbeidspartnere, industribedrifter som har avfall som ikke gjenvinnes men går til forbrenning. For bedrifter som streber etter å bli sirkulære bør dette være spesielt interessant, sier Svetlana Eskebaek.

Sammen med et finsk selskap gjennomfører de nå et treårig prosjekt rettet mot tekstilindustrien. Det vil forhåpentligvis føre til en helautomatisk prototype som kan håndtere opptil syv tusen tonn plast per år.

– Rundt 2030 håper vi å ha en første fabrikk i drift.

EU-finansiering

Norbite søker nå om midler til et Pathfinder-prosjekt finansiert av EU. Det ledes av Wageningen University i Nederland. Tanken med prosjektet er å undersøke mulighetene for å omdanne plastavfall til proteiner ved hjelp av insekter og deretter finne ut hvordan disse proteinene kan brukes i tekniske applikasjoner, for eksempel i lim eller ulike skummaterialer.

– Vi mangler et stort eller mellomstort svensk selskap til dette, et selskap som kan forsyne oss med ikke-gjenvinnbart avfall eller hvilken som helst bedrift som ønsker å bruke proteinene som dannes.

– I konsortiet har vi diskutert selskaper innen møbel- og bilindustrien og legemiddelselskaper i Sverige, som burde være interesserte.

– Faktum er at i proteinmassen som dannes kan man absolutt finne unike ting for farmasøytisk industri, ingen har virkelig fordypet seg i det ennå, sier Svetlana Eskebaek.

– Jeg inviterer bedrifter som synes dette virker spennende og interessant til å kontakte oss og kanskje gi oss litt av avfallet deres slik at vi kan se hvordan det fungerer.

– Våre løsninger går lenger enn teknisk utvikling. Innovasjoner er nødvendig for å håndtere plastavfall. Vi er klar over at transformasjon av bransjen krever endring på systemnivå med samarbeid og forpliktelse til innovasjon fra flere aktører sammen med offentlige myndigheter og sivilsamfunn.

Les mer

Mondi tar kaffen på Scanpack 2024

Mondi vil vise frem bærekraftige emballasjeløsninger på årets Scanpack, utviklet i nært samarbeid med kunder. Selskapets materialnøytrale tilnærming gir skreddersydde løsninger på tvers av ulike bransjer og applikasjoner.
MNDPR305a

Avantium og Plastipak med samarbeidsavtale om polyetenfuranoat (PEF)

Polyetylenfuranoat (PEF) er et materiale det har vært snakk om i en årrekke. Et spennende biomateriale med egenskaper som overgår PET både når det gjelder barriere og styrke. For noen år siden var kjemikaliegiganten BASF en del av utviklingen av materialet sammen med nederlandske Avantium, men samarbeidet tok slutt og utviklingen ble forsinket. Nå er materialet på vei til markedet.
pef-bottle-toppx

Lite kunnskap om emballasjens miljøpåvirkning blant svenske øldrikkere

En ny undersøkelse fra Sveriges Bryggerier viser at svenskene foretrekker å kjøpe øl på flaske for smakens skyld, men boksen er populær av praktiske årsaker. Nær fire av ti synes det er vanskelig å vite hvilken emballasje som er mest miljøvennlig, samtidig som like mange svarer at de ikke bryr seg om emballasjens miljøpåvirkning.
Namnlös design - 7

Svenske GAIA Biomaterials leverer materialer til millioner av sugerør i USA

I disse dager starter det amerikanske selskapet Evanesce produksjonen av de første 7,5 millioner sugerørene av det svenske materialet Biodolomer. En krittbasert plastforsegling produsert av Gaia Biomaterials i Helsingborg.
Irish Coffee

Siste nytt

EPS som er 100 prosent gjenvinnbart

Under Scanpack kom nyheten om at danske STOK Emballage kjøper emballasjevirksomheten til norske BEWI. Packnews var innom BEWI-standen for å se hva de viste på utstillingen.
Bewi-1024x683

STOK Emballage kjøper deler av BEWI

En større forretningsavtale i den nordiske emballasjeindustrien ble annonsert under Scanpack. Det er det danske selskapet STOK Emballage som kjøper emballasjevirksomheten til norske BEWI.
BEWI_baater

Mark Andys nye digitalpresse setter ny industristandard

Mark Andy lanserer nå en digital etikettpresse, Digital Series HD HighSpeed ​​​​1200. Den setter en ny industristandard, og bemerker at den dobler hastigheten til sine forgjengere med en oppløsning på 1200 dpi, noe som gir den en posisjon som den. markedets raskeste digitale smalbanebaserte trykkpresse.
MA-HD-Image-768x512x

Scanpack 2024 overtraff forventningene, sier fornøyde utstillere

Scanpack feirer 60 år og er sterkere enn noen gang. Nord-Europas ledende emballasjemesse trakk flere besøkende og utstillere i år enn i fjor – og reaksjonene var overveldende positive, ifølge Svenska Mässan.
60-arx