Salget av norske knekkebrød til utlandet var tre ganger større i fjor enn i 2014. Nofima har sett på årsakene og regner med en ytterligere dobling i år.
Stipendiat Sveinung Grimsby i Nofima studerer innovasjon i norsk cerealbransje og ser blant annet på hva som er bakgrunnen til denne suksessen.
Økt betallingsvillighet
Det er de mer påkostede eksklusive variantene som har opplevd økt etterspørsel. Det er verdt å merke seg at verdiskapingen for denne typen knekkebrød er høyere enn for ordinære knekkebrød. Mens verdien i det norske knekkebrødsalget er doblet har volumet bare økt med en fjerdedel.
– Økt betalingsvillighet for en vare samt eksport av et norsk landbruksprodukt er gode indikatorer for innovasjon, sier Sveinung Grimsby.
Norske knekkebrød ble ikke produsert i industriell skala før i 2012, og volumet som selges og eksporteres er fremdeles relativt lite. Det var nesten ingen knekkebrød i norske butikker heller før 2012.
Tror på en økende trend for knekkebrød
Matforskningsinstituttet Nofima spår imidlertid en økende trend for norsk knekkebrødeksport fremover.
I 2011 ble prosjektet Åpen Innovasjon Cereal avsluttet. Hensikten med prosjektet var å komme opp med ny innsikt, nye ideer og å utforske bransjens muligheter.
17 ideer ble presentert for bransjen. En av dem var sprøbrød – en luksuriøs utgave av knekkebrødet.
Nå seks år etter at resultatene ble delt, ser vi at flere av ideene har blitt til produktkategorier, knekkebrødet er den desidert største.
Salgsøkningen vært enorm etter at produksjonen begynte på hjemmebane. I 2011 lå knekkebrødomsetningen rundt 200 millioner kroner, mens den i 2016 var fem ganger så høy.
Har sett etter mønstre
– Jeg har sett på om det finnes noen mønstre for hvordan bedrifter utvikler nye produkter og tjenester. Om det finnes noen sammenheng mellom suksess og hvor åpne og samhandlingsorienterte bedriftene er i sine innovasjonsprosesser, forteller Sveinung Grimsby.
Grimsbys forskning viser at bedriftene samhandler og er mer åpne i praksis enn de ofte er klar over selv, og dette er positivt for innovasjonen. Det er likevel noen faktorer som må være på plass for å få bedriftene til å åpne opp.
Selskapene må ha gjensidig tillit til hverandre og bedriftene bør være omtrent like store. Det er også en klar fordel at de ikke konkurrerer om de samme kundene.
Bedre innovasjon med åpenhet og samhandling
Sveinung Grimsby i Nofima påpeker at produsentene har dratt nytte av innsikten i to viktige elementer om knekkebrød:
Tidligere versjoner ble ikke spist i bilen fordi det ble ubehagelig med smuler i setet. Dessuten tror han at økt helsefokus kan gi knekkebrød en fordel som et mellommåltid.
– Lærdommen er altså at man får til bedre innovasjon gjennom åpenhet og samhandling, og det vil være viktig for hele matnæringen å lære hvordan de kan organisere innovasjon mer effektivt i fremtiden, avslutter Sveinung Grimsby i en artikkel på Nofimas nettsider.
