– Den nye forskriften om emballasjeavfall i Norge oppfyller EUs krav til obligatorisk produsentansvar og kan innebære strengere krav til hvordan emballasje produseres.
Det sa Christoffer Back Vestli, seniorrådgiver i Miljødirektoratet på Innovasjons- og optimeringsseminaret som Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge arrangerte i Oslo 23. august.
De fleste er postive til forskriften
Miljødirektoratet har innført en forskrift for regulering av innsamling og gjenvinning av brukt emballasje, samt rapportering til myndighetene om avfallsforebyggende tiltak og emballasjeoptimering.
Forskriften krever også at alle som setter mer enn 1.000 kg emballasje på markedet årlig må være medlem av et returselskap som er godkjent av myndighetene. Forskriften har erstattet de frivillige bransjeavtalene som bransjen har jobbet etter siden 90-tallet.
– Jeg har inntrykk til av at de fleste er positive til dette, sa direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen i sin oppsummering av optimeringsarbeidet i Norge.
– Det skal fortsatt lages en årlig rapport om produsentenes innsats. Jeg håper at den gode dialogen med myndighetene kan fortsette, slik at vi kan oppfylle de forventningen de har, sa Bunes.
Avtale mellom Grønt Punkt og Emballasjeforeningen
Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen har inngått en avtale om fortsatt samarbeid om avfallsforebygging og emballasjeoptimering i Norge.
– Vi har opprettet et fagråd for avfallsforebygging og emballasjeoptimering. Målet med arbeidet er å øke materialgjenvinning og øke bruken av resirkulerte materialer, fortalte Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.
Arbeidet rettes mot emballasjen i seg selv, ved blant annet å fjerne overemballering og forbedre returordningene, samt optimering av det emballerte produktet gjennom hele verdikjeden.
Et taktskifte i EU
Mye taler for at det fremtidige arbeidet vil preges av de mange tiltakene som EU nå innfører. – Det har vært et taktskifte i EU som vi må ta inn over oss, fordi det blir gjeldende gjennom EØS-avtalen, påpekte Christoffer Back Vestli.
Det kreves blant annet at emballasje som settes på markedet må være egnet for materialgjenvinning. Men det vil være fortsatt være rom for nasjonale tilpasninger av regelverket.
– Det vil være en prosess der Miljødirektoratet sender ut forslag på høring, men vi vil være mer bundet av føringer fra EU. De har sagt at man må ta nasjonale hensyn.
Det kommer blant annet krav til kommuner og næringsliv om utsortering av all plast, ikke bare emballasje, fra husholdningsavfallet. – Norge må materialgjenvinne 1,4 millioner tonn mer plast enn i dag for å nå målene for 2035, sa Back Vestli.
Tall fra den ferske rapporten ble presentert
Seniorforsker Hanne Møller presenterte nye tall fra Østfoldforskning, som gjennom Handlekurv- og Indikatorprosjektene hvert år måler utviklingen i markedet, både når det gjelder emballasjeforbruk og klimafotavtrykk.
– Plast utgjør en stor del av klimafotavtrykket, men det er produktets totale klimafotavtrykk som er avgjørende. Emballasjen må beskytte produktet godt for å være miljøvennlig, og bruk av resirkulert material er viktig for emballasjens klimaprofil, sa hun.
Resultatene i årets rapport viser at emballasjemengden i ti utvalgte bransjer har økt fra 2011 til 2016. Samtidig har antall bedrifter som rapporterer til Grønt Punkt økt, og det innebærer at gjennomsnittlig emballasjeforbruk per bedrift er redusert.
PackMan
I tillegg til å presentere funnene i den nyeste rapporten, fortalte Hanne Møller også siste nytt om analyseverktøyet PackMan, som er utviklet av Østfoldforskning i samarbeid med BAMA og Emballasjeforeningen.
– PackMan dokumenter bedrifter emballasjeforbruk og gir økt forståelse av emballasjen klimafotavtrykk i et verdikjedeperspektiv. Den viser også utviklingen over tid.
PackMan er nå under testing hos Kavli, Mills, Tine, Rema 1000, SmartSupply og Brynild. Verktøyet vil være tilgjengelig for alle via lisens fra 1. januar 2018.
Den nye NOK-rapporten som måler resultatene fra 2017, kan lastes ned og leses her.
