4. mars nådde Det europeiske råd og representanter for Europaparlamentet en foreløpig politisk enighet om et forslag til forordning om emballasje og emballasjeavfall. Målet er å takle økningen i emballasjeavfall som genereres i EU, samtidig som man harmoniserer det indre markedet for emballasje og styrker den sirkulære økonomien. Dette sier de i en pressemelding om avtalen.
Forslaget tar hensyn til hele emballasjens livssyklus. Den stiller krav for å sikre at emballasje er trygg og bærekraftig, ved å kreve at all emballasje er resirkulerbar og at tilstedeværelsen av bekymringsfulle stoffer minimeres. Den fastsetter også krav til harmonisering av merking for å forbedre forbrukerinformasjonen. I tråd med avfallshierarkiet tar forslaget sikte på å redusere genereringen av emballasjeavfall betydelig ved å sette bindende mål for gjenbruk, begrense visse typer engangsemballasje og kreve at økonomiske aktører minimerer emballasjen som brukes.
Avtalen som ble oppnådd i dag er foreløpig, i påvente av formell vedtakelse av begge institusjoner.
Hoveddeler av avtalen
Krav til bærekraft og resirkulert innhold i emballasje
Teksten til den foreløpige avtalen opprettholder de fleste bærekraftskravene for all emballasje som markedsføres og de overordnede målene foreslått av Kommisjonen.
Den styrker kravene til stoffer i emballasje ved å innføre en begrensning på markedsføring av matvarekontaktemballasje som inneholder per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) over visse terskler. For å unngå overlapping med annen lovgivning ga medlovgiverne Kommisjonen i oppgave å vurdere behovet for å endre denne begrensningen innen fire år etter at forordningen ble tatt i bruk.
Den foreløpige avtalen opprettholder de overordnede målene for 2030 og 2040 for lavest mulig resirkulert innhold i plastemballasje. Medlovgiverne ble enige om å unnta komposterbar plastemballasje og emballasje hvis plastkomponent representerer mindre enn 5 prosent av emballasjens totale vekt fra disse målene. Kommisjonen må vurdere gjennomføringen av 2030-målene og vurdere gjennomførbarheten av 2040-målene. Avtalen oppfordrer også kommisjonen til, tre år etter ikrafttredelsen av forordningen, å evaluere den tekniske utviklingen av biobasert plastemballasje, og på grunnlag av denne vurderingen etablere bærekraftskrav for biobasert innhold i plastemballasje.
De nye reglene vil redusere unødvendig emballasje ved å sette et maksimalt tomromsforhold på 50 prosent i bulktransport og netthandelsemballasje, og krever at produsenter og importører sørger for at vekten og volumet på emballasjen minimeres, med unntak av beskyttede emballasjedesign (forutsatt at denne beskyttelsen allerede var i kraft på datoen for ikrafttredelsen av forordningen).
Gjenbruksmål og påfyllingsforpliktelser
Teksten etablerer nye bindende gjenbruksmål for 2030 og veiledende mål for 2040. Målene varierer etter hvilken type emballasje operatørene bruker: alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer (unntatt vin og aromatiserte viner, melk og andre skjøre drikkevarer), transport og salgsemballasje (unntatt emballasje brukt til farlig gods eller storskala utstyr og fleksibel emballasje i direkte kontakt med næringsmidler) og gruppeemballasje. Kartongemballasje er også generelt unntatt fra disse kravene.
Avtalen introduserer et generelt fornybart femårig unntak fra å nå gjenbruksmålene under spesifikke betingelser, inkludert at:
• den fritakende medlemsstaten overskrider resirkuleringsmålene med 5 prosentpoeng som skal nås innen 2025 og forventes å overgå resirkuleringsmålene for 2030 med 5 prosentpoeng.
• den fritakende medlemsstaten er på vei til å nå sine mål for avfallsforebygging.
• operatørene har vedtatt en plan for forebygging og gjenvinning av avfall som bidrar til å nå målene for forebygging og gjenvinning av avfall fastsatt i forskriften.
De nye reglene fritar også mikrobedrifter fra å nå disse målene og introduserer muligheten for økonomiske aktører til å danne pooler med opptil fem endelige distributører for å oppfylle målene for gjenbruk av drikkevarer.
Lovgivere etablerte en forpliktelse for takeaway-bedrifter til å tilby kundene muligheten til å ta med egne beholdere som skal fylles med kald eller varm drikke eller ferdigmat uten ekstra kostnad. I tillegg skal take-away-aktiviteter innen 2030 tilby 10 prosent av produktene i emballasjeformater som egner seg for gjenbruk.
Innskuddssystem
I følge de nye reglene skal medlemslandene senest innen 2029 sørge for separat innsamling av minst 90 prosent per år av engangsplastflasker og drikkevarebeholdere av metall. For å nå dette målet må de sette opp pantesystemer (DRS) for disse emballasjeformatene. Se egen sak om dette.
Kravene til DRS vil ikke gjelde for systemer som allerede eksisterte før forskriften trådte i kraft, dersom de aktuelle systemene oppnår 90 prosent-målet innen 2029.
Lovgivere ble enige om å legge til et unntak fra kravet om å innføre en DRS for medlemslandene hvis de når en separat innsamlingsgrad over 80 prosent innen 2026 og hvis de sender inn en implementeringsplan med en strategi for å oppnå det overordnede innsamlingsmålet på 90 prosent.
Restriksjoner for visse emballasjeformater
De nye reglene pålegger restriksjoner på visse emballasjeformater, inkludert engangsplastemballasje for frukt og grønnsaker, for mat og drikke, krydder, sauser i HORECA-sektoren, for små kosmetikk- og toalettartikler brukt i boligsektoren (for eksempel sjampo eller hudlotionflasker), og for svært lette plastposer (som de som tilbys på bulkmatmarkeder).
Neste steg
Den foreløpige avtalen skal nå forelegges medlemslandenes representanter i rådet (Coreper) og parlamentets miljøkomité for godkjenning. Dersom teksten godkjennes, må den formelt vedtas av begge institusjoner, etter gjennomgang av jurister/lingvister, før den kan publiseres i EUs offisielle tidsskrift og tre i kraft. Forskriften kommer til anvendelse fra 18 måneder etter ikrafttredelse.
Bakgrunn
Emballasjeproduksjon og håndtering av emballasjeavfall er en økonomisk kompleks og viktig sektor som genererer en samlet omsetning på 370 milliarder euro i EU. Som sådan spiller den en betydelig rolle og har potensial til å transformere Europa til en ren, bærekraftig, sirkulær økonomi, i tråd med The European Green Deal. Men selv om gjenvinningsgraden har økt i EU, vokser mengden avfall som genereres fra emballasje raskere enn mengden som gjenvinnes. Det siste tiåret har mengden emballasjeavfall økt med nesten 25 prosent og forventes å øke med ytterligere 19 prosent innen 2030 dersom det ikke gjøres noe. For plastemballasjeavfall er forventet økning på 46 prosent innen 2030.
EUs gjeldende emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv ble først vedtatt i 1994 og har blitt revidert flere ganger. Den fastsetter regler for EUs medlemsland for å sikre at emballasjen som settes på EU-markedet oppfyller visse krav og for å iverksette tiltak for å forebygge og håndtere emballasjeavfall, for å nå resirkuleringsmål for ulike typer emballasjeavfall. Flere vurderinger av direktivet har imidlertid vist at det ikke har lykkes i å redusere emballasjens negative miljøpåvirkning.
På denne bakgrunn la kommisjonen i november 2022 frem et forslag til forskrift om emballasje og emballasjeavfall som skal erstatte det eksisterende direktivet. Parlamentet og rådet vedtok sine standpunkter til utkastet til forordning i henholdsvis november og desember 2023.
