Det er ikke nødvendigvis plasten i seg selv som er problemet, men vårt overforbruk og manglende etterbruk av plast, påpeker Marit Kvalvåg Pettersen.
Marit Kvalvåg Pettersen er seniorforsker ved NMBU og Nofima og jobber med å finne løsninger som kan redusere plastforbruket uten å øke matsvinnet.
I en artikkel i Forskning.no sier hun at hin ikke er tilhenger av å snakke om «bærekraftig emballasje».
Emballasjen skal gjøre en jobb, og hvis den ikke gjør det, spiller det ingen stor rolle om den inneholder mindre plast eller er laget av materialer fra fornybare kilder, som cellulose.
Størst klimafotavtrykk fra matproduksjon
– Produksjonen av mat har mye større klimafotavtrykk enn produksjonen av emballasjemateriale, understreker hun i artikkelen.
Til tross for dette forskes det på om plasten kan erstattes med et annet materiale eller om mengden plast kan reduseres.
– Der det kan gjøres noen valg innenfor plastmaterialene, ønsker vi å jobbe med dem som kan gjenvinnes, sier Pettersen.
Mye av matemballasjen er satt sammen av flere lag med forskjellige typer plast. Slik plast kan man ikke bruke på nytt. Denne emballasjen er laget slik for å beskytte matvarer best mulig og gi lang holdbarhet.
Monomaterialer utforskes
Men forskerne har funnet ut at man kan få samme holdbarhet med monomaterialer, altså emballasje som er laget av kun en type plast. Dette fungerer for eksempel på grillpølser og kylling, men noen kraver slik pakking at man bruker mye tykkere plast enn løsningene med flerlagsplast.
Og selv om denne emballasjen kan gjenvinnes, er det ikke opplagt at den vil lykkes på markedet. Marit Kvalvåg Pettersen påpeker at i dagens marked er jomfruelig billigere enn gjenvunnet. Dessuten kan det hende at gjenvunnet plast ikke har det utseendet eller de egenskapene man trenger.
– Det gjør ikke så mye for en bærepose. Men hvis den urenheten betyr at det kommer inn oksygen når du bruker plasten på kyllingen eller laksen din, da er det et problem, sier hun.
Sortering av brukt emballasje må bli mer finmasket
Konklusjonen er at hvis gjenvunnet plast skal kunne utnyttes til ny matemballasje, trengs det enda mer finmaskede systemer for sortering enn i dag. Plasten må sorteres opp i enda flere forskjellige fraksjoner.
Industrien arbeider med å redusere plastforbruket, men Pettersen mener at det ikke er plasten i seg selv som er problemet. – Det er vårt enorme forbruk og ubevisste og manglende etterbruk.
Forskeren tror verken på en «quick fix» eller en enkelt universal løsning på problemet. Dette handler om hvordan vi håndterer avfallet vårt.
Marit Kvalvåg Pettersen påpeker at Norge er i ferd med å gro igjen, så det kan løse to problemer samtidig, dersom mer cellulose kan brukes til emballasje.
– Så er det slik i industrien, at de er opptatt av å få igjen for det de betaler, eller helst litt mer. I bakgrunnen ligger det alltid kroner og øre, konstaterer Marit Kvalvåg Pettersen.
