
En ny, vitenskapelig artikkel tar for seg prinsippene og markedsbruken for intelligent matemballasje og hindre for bredere markedspenetrering.
Artikkelen, som ble publisert i bladet Trends in Food Science & Technology og er skrevet av Masoud Ghani og hans kolleger ved emballasjeavdelingen i departementet for mat, miljø og ernæringsvitenskap ved Universitetet i Milano og gir en oversikt over intelligent matemballasje.
Overvåker og kommuniserer tilstanden
Mens aktiv emballasje er designet for aktiv påvirkning produktets holdbarhet ved å slippe ut eller trekke til seg substanser, er intelligent emballasje laget for å overvåke og kommunisere tilstanden på pakket mat eller forandringer inni eller utenfor emballasjen.
Utvikling av intelligent emballasje er delvis drevet av økt bruk av aktiv emballasje og behovet for å overvåke ytelsen på denne.
Artikkelen fokuserer bare på bruk av intelligente systemer som kan integreres direkte i matemballasje.
Tre hovedtyper av intelligente teknologier er vurdert:
* Indikatorer (temperatur, ferskhet, gasskonsentrasjon)
* Datalagring (en og todimensjonale strekkoder og RFID-brikker)
* Sensorer (elektrokjemiske, lysende, biosensorer og gassensorer)
Det gis eksempler på tilgjengelige produkter på markedet i EU og USA for de aktuelle produktgruppene.
Forfatterne tar for seg flere utfordringer som fortsatt hindrer full utnyttelse av intelligent teknologi i matemballasjeindustrien. To nøkkelfaktorer er identifisert som lovreguleringer og forbrukernes oppfatning.
Lovgivning for aktiv og intelligent emballasje kom senere i EU enn i USA, Australia og Japan. Dette har ført til mer utstrakt bruk i de sistnevnte landene.
Forbrukerskepsis
Grunnen til at forbrukerne er skeptisk til intelligent emballasje er identifisert som lav toleranse for ikke-spiselig gjenstander i matproduktet, som ikke er en integrert del av emballasjen. De er bekymret for uønskede utslipp av substanser dersom det intelligente utstyret kommer i kontakt med maten.
Forbrukerne er også bekymret for at informasjonen om matkvaliteten som kommer fra intelligent utstyr kan være misvisende.
Forfatterne lister opp noen forutsetninger for at intelligent emballasje skal kunne kommersialiseres i hverdagsprodukter verden over:
* Pris på intelligent emballasje må kun utgjøre en brøkdel av de totale emballasjekostnadene
* Overgangen fra laboratorieforsøk til industriskalaproduksjon
* Integrasjon av flere funksjoner i en enhet (multifunksjonell intelligent emballasje)
* Erstatte engangsutstyr med gjenbrukbare enheter med lang levetid
Krever teknologiske fremskritt
Gjennomføring av disse punktene krever at det fortsatt gjøres noen betydelige teknologiske fremskritt.
Dessuten må kundene læres opp i de mange fordelene som intelligente systemer skaper.
Forfatterne foreslår at dette kan gjøres ved å gi tydelig informasjon om utstyret med tilstrekkelig merking som øker forbrukernes tillit til tryggheten i emballert mat.
Man må også regulere mulig migrasjon av substanser som potensielt kan være farlige for mennesker.






