På Interpack ble SAVE FOOD Congress 2017 arrangert 4. mai, der politikere møtte folk fra mat- og emballasjeindustri, handel og forskningsmiljøene.
Her kunne man få et globalt perspektiv på utfordringen, men også fokus på detaljer og nasjonale forhold.
Matsvinn i i-land og u-land
SAVE FOOD er et initiativ i samarbeid mellom FNs mat og jordbruksorganisasjon FAO, FNs miljøprogram UNEP og Messe Düsseldorf. WPO gjør også en innsats ved å dele ut egne Save Food-priser til løsninger som reduserer matsvinn.
Matsvinn i den industrialiserte verden innebærer at vi kaster spiselig mat av forskjellige grunner, for eksempel at den har eller er i ferd med å gå ut på dato. I utviklingsland mangler man både emballasje og kjølt distribusjon, slik at maten blir ødelagt før den kommer frem til forbrukerne.
Globalt regner man at en tredel av maten som produseres blir kastet. Det innebærer bortkastede ressurser, økonomisk tap, ekstra miljøbelastning på grunn av at vi må produsere mer mat enn vi trenger og – i visse deler av verden – sult.
EU har opprettet plattform for redusert matsvinn
– Det er ikke rom for matsvinn i en verden der millioner ikke har råd til et måltid om gangen, sa Vitenis Povilas Anduikaitis, EU-kommisjonær for helse og matsikkerhet.
Ifølge ham generer matsvinn 8 prosent av de globale drivhusgassene. En reduksjon av matsvinnet gir muligheter for å redusere utgifter og utslipp.
– Vi må bekjempe matsvinn i alle lede i verdikjeden, slo Anduikaitis fast.
EU har opprettet en plattform for reduksjon av matsvinn i samarbeid med FN. De har også kommet forslag i avfallsdirektivet SDG 12.3 og i direktivet for Sirkulær Økonomi.
Anduikaitis ramset opp EUs fem nøkkelområder for reduksjon av matsvinn.
* Måling og overvåking av matsvinn
* Sette opp retningslinjer for å gi bor mat (- Nå er det lettere kaste maten enn å ta vare på den)
* Bruke usolgte brød og knust kjeks til dyremat
* Ny forskning på datomerking
* Sette et tak for matsvinn i EU
Hva kan emballasjeindustrien gjøre?
President i Interpack, Friedbert Klefenz, fortalte at alle 19 haller på messen ble utsolgt tidlig, og i ettertid vet vi at 170.500 mennesker besøkte messen. Alle kom for å se etter nye innovasjoner.
– Ingen kan hevde å ha en patent løsning på matsvinn, men jeg er sikker på at det finnes mange produkter her som kan bidra til å redusere det, sa han.
– Matsvinn oppstår av forskjellige grunner i industrialiserte land og utviklingsland. Felles for begge er at best mulig emballasje beskytter maten best, uansett. Ofte skal de ikke så mye til for å få resultater i u-land, som gjerne sender maten uten emballasje.
Emballasjen er svært viktig for å redusere matsvinn
Klefenz fortalte tilhørere fra hele verden at emballasjen har en fundamental funksjon verdikjeden i vestlige land.
– Det vil være mulig å utstyre emballasjen med sensorer som angir holdbarheten basert på de forholdene den har vært gjennom, i stedet for datomerking. Det vil redusere svinn av mat som er spiselig, sa han.
I Norge og nå etter hvert i Europa er Keep-it i full gang med å realisere dette med sin holdbarhetsindikator som har vært brukt på kjøttdeig og laks i norske butikker. Nå har de fått kontrakt med Marine Harvest om å levere til sjømatprodukter som eksporteres.
Flere andre løsninger ble vist i Innovation Parc på Interpack, der blant andre Hydro var tilsted med sine løsninger. – Emballasje- og matindustrien har en viktig rolle. Bærekraftige endringer forutsetter vilje til endring, og for å lykkes må løsningene være bærekraftige, sa Klefenz.
Utfordringer i India
Gargi Kaul, sekretær og rådgiver i Ministry og Food Processing Industries i India fortalte om utfordringene i et land med store landbruksområder og gunstig klima. Landet er nr.2 i verden i matproduksjon.
– Men mye går tapt under transport, fortalte hun.
Derfor satte FAO et prosjekt der de undersøkte hvorfor det var så høyt svinn på kikerter, mango, melk og ris i landet. Forskerne tok først for seg data fra forskjellig forskningsinstitutter fra mat og landbrukssektoren.
Deretter ble bønder, bearbeidingsindustri, grossister, handel, transportører og lageroperatører intervjuet på vitenskapelig basis. I tillegg ble forsendelser sporet for å fange opp hvor mye som gikk tapt. Når det gjelder mango, ble også eksportører intervjuet.
Slike studier er viktig for å treffe de riktig tiltakene mot matsvinn. I beste fall kan mekanismene som avdekkes overføres til andre områder.
– Funnene brukes til å bygge kapasitet i forsyningskjeden, både når det gjelder teknologi og opplæring, samt å installere lokale distribusjonssentra og å øke den generelle forståelsen for å øke effektiviteten og bærekraften.
Viktig å forstå forsyningskjeden
Robert van Otterdijk, Agro-Industry Officer FNs mat og landbruksorganisasjon FAO slo fast at det er viktig å forstå alle mulige årsaker og utvikle metodikk for å redusere matsvinn.
– Det må iverksettes case studies for å fastslå de viktigst – og eksakte – årsakene, samt kartlegge de viktigste svinnene i forsyningskjeden. I utviklingsland kan det være sesongsvingninger og regnmengder som forårsaker svinnet, sa han.
I Kenya har det vært gjennomført et SAVE FOOD-prosjekt på mango, der 300.000 tonn mango ikke blir høstet i tide eller ikke har blitt bearbeidet tidsnok til å unngå at de blir ødelagt. I tillegg til infisering, har landet manglende utstyr til innhøsting, lagring og transport.
– I tillegg mangler de kunnskap, fortalte Marc Zander i africon GmbH og Tei Mukunya i Azuri Health i Kenya.
Mango-prosjektet
Til tross for stor global etterspørsel etter landbruksprodukter, og spesielt frukt, har Kenya bare 2 prosent eksport og nesten ikke-eksisterende prosesseringskapasitet.
I SAVE FOODs mango-prosjekt ble prosessering og pakkeutstyr tatt i bruk for å øke verdien på maten og redusere svinnet. Dessuten ble det opprettet en fungere forsyningskjede og man valgte ut den rette lokasjonen og hvilke mangoprodukter som skulle eksporteres.
Alle deltakere på SAVE FOOD kan få med seg en ståpose med mango fra Kenya, som har redusert matsvinnet med 30.000 tonn i det lokale markedet. Produktet selges nå på det lokale supermarkedet, men målet er årlig vekst og etter hvert eksport.
– Vi vil doble omsetningen med 12 ganger innen 2020, sa Tei Mukunya i Azuri Health.
Multivavc bidrar i prosjektet
Pakkemaskinprodusenten Multivac har vært sterkt involvert i prosjektet, og administrerende direktør og CFO i Multivac, Christian Traumann var også tilstede på konferansen.
– Matsvinn er deprimerende, og ikke noe verden kan være stolt av, sa han. Bare i Tyskland kastes 10 millioner tonn mat årlig, og Traumann fastslo at selv ett tonn hadde vært ett tonn for mye.
– Folk mangler kunnskap om hvordan man skal håndtere mat, slik at den får bedre holdbarhet i verdikjeden. Ofte blir mat kastet fordi den ikke kan selges med profitt.
Han mener at mangoprosjektet viser at det er mulig å gjøre noe, også i u-landene, uten store investeringer. Han trakk også frem teknologi som MAP (modifisert atmosfære pakking) som en god løsning for å akke mat uten tilsetninger, samt perforert emballasje for frukt og grønt.
– Vi jobber systematisk med nye konsepter og nye materialer. Vi er blant annet med på prosjektet QualiMeat der vi ser på hvordan man kan bevare kjøtt bedre.
