Det totale matsvinnet i Norge er redusert med 14 prosent fra 2010 til 2016. Fortsetter utviklingen, er målet om halvering, før 2030, innen rekkevidde.
Det har gått ett år siden verdens mest ambisiøse bransjeavtale om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, ble undertegnet. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn ble signert av fem departementer, NHO Service og Handel og 11 andre bransjeorganisasjoner i juni i fjor.
– Dårlig ressursutnyttelse
Siden har over 60 bedrifter sluttet seg til og forpliktet seg til å måle og rapportere både på omfanget av matsvinn og tiltak som er gjennomført.
– Vi kaster for mye mat. Det er dårlig ressursutnyttelse, dårlig for klimaet og dårlig for lommeboka, sier statsråd Ola Elvestuen.
– Jeg synes det er oppmuntrende å se at bransjen går foran og viser at de vil og kan kutte matsvinnet, bransjeavtalen er en suksess, sier statsråden.
Det gode samarbeidet mellom bransje og myndigheter på matsvinn har vekket internasjonal interesse og «den norske modellen» har blitt brukt som utgangspunkt for lignende bransjeavtaler både i Nederland, Finland og Irland.
Om avtalen
Det kastes minimum 350.000 tonn fullt brukbar mat i Norge hvert år. Godt over halvparten av dette kastes hjemme i husholdningene. Det totale matsvinnet i Norge ble redusert med 14 prosent målt i kg per innbygger fra 2010 til 2016.
Dersom denne utviklingen fortsetter, vil målsetningene i bransjeavtalen være innenfor rekkevidde.
I følge «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn» skal myndighetene kartlegge matsvinn fra forbrukere, mens myndigheter og matbransje sammen skal utføre tiltak som kan bidra til at forbrukerne kaster mindre mat.
Matbransjen skal koordinere kartlegging og rapportering fra sine bedrifter, mens myndighetene skal sammenstille nasjonal statistikk.
