Nesten all forskning om plastforurensning i vann, handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener NTNU-biolog.
– Det er ikke plasten i havet vi bør bekymre oss mest om, men den som havner i elver og innsjøer, sier førsteamanuensis ved Institutt for biologi på NTNU, Martin Wagner til Gemini.no, som publiserer forskningsnytt fra NTNU og SINTEF.
Må starte på land for å forhindre forsøpling i vann
Biologen angir to hovedgrunner til at vi bør få øynene opp for plastforurensing i ferskvann. For det første er det kun en kortsiktig løsning å fjerne så mye plast vi kan fra havet. På lang sikt er vi nødt til å gå til forurensningskildene for å stoppe problemet der.
Ny forskning viser at hovedkilden til plast i havet kommer fra kilder på land. Spesielt gjelder dette i Asia og Afrika, hvor det er mangelfull håndtering av søppelfyllinger, industriavfall og generell forsøpling, og hvor elvene transporterer plastavfallet videre ut i havet.
Skal vi hindre mer plast i å havne i havet, må vi starte på land. For det andre er ikke elver bare vannveier som frakter vann – og søppel – til havet.
Komplekse økosystemer
– Elver er fantastiske og komplekse økosystemer i seg selv. Vi bør være like oppmerksomme på plastforurensingens effekter her, sier Wagner.
En hovedutfordring er mangel på kunnskap om mengden plastforurensing, og hvor den kommer fra.
– Det finnes i dag ikke nok data til å kunne sammenligne mengde plast i hav og i ferskvann. Vi vet heller ikke hvor mye plast som finnes i elver og innsjøer. Dette er avgjørende kunnskap for å kunne identifisere og forstå de viktigste kildene til plastforsøpling. Som igjen er avgjørende for å kunne finne effektive løsninger på problemet.
– Plast brytes ned til mikroplast. Det finnes også liten kunnskap om hvilken effekt mikroplast har på økosystemer. Enten det er i ferskvann eller i havet, forteller biologen.
– For å finne ut hvordan dette påvirker naturen og oss selv, trengs langsiktige eksperimenter og nye metoder.
Har skrevet bok om temaet
De fleste skjønner at plast som flyter i elver og hav er urovekkende og bør forhindres. Samtidig lever vi i en plastalder, hvor vi omgis av plastprodukter det er enkelt å skaffe og enkelt å kaste.
Hvis man følger livssyklusen til plastprodukter, er mange involvert – fra kjemisk industri og produsenter av plast, til søppelhåndterere og regulerende myndigheter.
Et komplekst problem krever komplekse løsninger. Martin Wagner har sammen med medredaktør Scott Lambert fra Goethe University Frankfurt am Main, samlet utfordringer og løsninger knyttet til plastforurensing i ferskvann – i en bok.
Bokens innhold er skrevet av forskere fra et bredt spekter av fagområder, fra nanoteknologi til samfunnsvitenskap. Den ligger åpent tilgjengelig på nett.
Ikke glem samfunnsperspektivet
Det er viktig ikke å glemme samfunnsperspektivet, mener Wagner og forfatterne av boken.
– I mange tilfeller er det samfunnet, ikke forskningen, som bidrar til den største forskjellen når vi ser på løsninger. Vi ser en stadig større politisk og sosial bevegelse for å bekjempe plastforsøpling, sier Wagner.
I boken skisseres det løsninger på plastforurensningen: Vi må finne ut av hvor plasten kommer fra, og hvor mye som slippes ut. Viktig er det også å få alle ledd i plastens livssyklus til å tenke nytt.
Da kan vi gå mot en situasjon med mindre avfall og nye businessmodeller. Det er også viktig at hver og en av oss forbrukere bevisstgjøres og ansvarliggjøres.
– Og den nye boken om plastforurensing i ferskvann er et skritt på veien. Wagner håper den nye boken bidrar til å sette søkelys på problemstillingen, men understreker at vi ikke må stoppe å bry oss om plast i havet, men at vi også må se på plastforurensingen i ferskvann.
