Raffinerier investerer milliarder og merkevareeiere går foran med å bruke bioplast, men fortsatt utgjør forbruket av bioplast kun en prosent av totalforbruket.
Skogs- og petroleumsindustri investerer milliarder av euro i bioraffinerier i Europa for å lage råstoff som kan erstatte olje og gass. På Zerokonferansen var en rekke av dem samlet for å fortelle om sine tiltak og om mulighetene fremover.
Krever langsiktige rammevilkår
Italienske Novamont har nå tre fabrikker for produksjon av bioplast fra sukker og stivelse. Det finske skogselskapet UPM, som blant annet står bak etikettsselskapet Raflatac, er i gang med å bruke lignin som erstatning for fossile komponenter i plastråstoff.
De jobber også med å utvikle biofibriller og nanocellulose. Begge bedriftene ble spurt om det kan bli aktuelt å bygge fabrikker i Norge, noe Markku Purmonen i UPM ikke utelukket. Stefano Facco i Novamont svarte mer nøkternt:
– Å bygge fabrikker er en stor investering som krever sikkerhet for stabile rammevilkår i 20-30 år. Pengene er der, men myndighetene må legge til rette for varige rammebetingelser, sa han.
Samarbeid med IKEA
Det finske oljeselskapet Neste har investert 1,6 milliarder euro i bioraffinerier i Porvoo, Rotterdam og Singapore, mens råoljen produseres ved andre anlegg i Finland.
– Ledende merkevareeiere setter tøffe mål for avkarbonisering for å redusere sine klimaavtrykk. IKEA har for eksempel bestemt seg for at all plast de benytter skal være bioplast. Forbruket av bioplast vil firedobles innen 2020, sa Simo Honkanen i Neste.
Han mener at de store byene driver utviklingen i verden, ved at de samarbeider seg imellom i Norden, California og Kina. Dette skjer både på drivstoff og materialsiden.
– Gjenvinningen av plast må trappes opp. Avfallet fjernes ved å bruke materialene om igjen, og fossil kunnskap kan brukes til å utvikle fornybare materialer, sa han.
Verdens største forbruker av fornybar plast
Coca-Cola har med sin innfasing av PlantBottle gjort seg selv til verdens største bruker av fornybar plast. Norge var ett av pionermarkedene for denne flasken i 2010,og nå benyttes den i 43 land.
– PET har den funksjonaliteten vi trenger i en emballasje, men vi så at mange var bekymret for kjemikalier, miljøproblemer og klimaavtrykk fra plast. Vi bestemte oss derfor for å gjøre PET bedre, ved å blande inn fornybar plast, fortalte Michael Knutzen, Global Program Director PlantBottle, Coca-Cola.
Til nå har 44 milliarder PlantBottles blitt tappet av Coca-Cola, og det tilsvarer store mengder i sparte CO2-utslipp. Nå jobber selskapet med å finne flere alternative råstoffer til den fornybare andelen som utgjør 30 prosent av en PlantBottle.
PET består av to komponenter; PTA (70%) og MEG (30%), og i Plant Bottle er MEG skiftet ut med BioMEG. Thomas Knutzen forteller til PackNews at utviklingen også pågår med å erstatte den andre komponenten i PET med fornybar plast, slik at flasken blir 100 prosent fornybar. En slik flaske ble vist på Zerkonferansen 2015, men den vil ikke kommersialiseres før i 2020, tidligst.
Verdens største produsent av grønn PE
Brasilianske Braskem begynte i 2010 med å skifte det fossile innholdet polyetylen med et material laget av sukkerrør. Nå har de en produksjonskapasitet på grønn PE på 200 000 tonn per år.
– Grønn PE har de samme egenskapene som tradisjonell PE og kan gjenvinnes. Dessuten fanger den CO2 og bidrar dermed til å redusere klimaavtrykket, sa Henri Colens, External Affairs Manager i Braskem.
Flere globale merkevareeiere har tatt i bruk grønn PE, og det er gjerne merkevarer som passer bra sammen med plantebasert emballasje. Men ifølge Colens er ikke idealistiske merkevareeiere nok.
– Vi trenger også en lovgivning som støtter langsiktig utvikling for at vi skal til virkelig vekst, sa han.
Statsministeren vil ivareta konkurransekraften
Gjennomgangstonen fra tilbydere av bioplast er altså en bønn om politisk støtte, men fortsatt grubler politikere på hvordan dette kan gjøres uten å svekke konkurransekraften.
Erna Solberg var krystallklar i sitt innlegg på Zerokonferansen på at konkurransekraften må beskyttes for at en grønn vekst kan være mulig.
– Næringslivet må bidra til lavere klimaavtrykk, men det må ikke gå utover konkurransekraften. Uten konkurransekraft blir det ingen grønne arbeidsplasser eller noe grønt skifte, sa hun.
