Forskere på mat og emballasje er helt klare på og enige om at bedre og kanskje mer emballasje er det tiltaket som best vil stanse det sløseriet med ressursene som matsvinn representerer.
I en tid der matproduksjonen er truet av klimaforandringer, samtidig som jordens befolkning vokser, kastes det fortsatt altfor mye mat. I Norge er trenden i ferd med å snu, men fortsatt kastes det mat for 20 milliarder kroner årlig.
Bærekraftig utvikling å forbedre emballasjen
– Å forbedre emballasjen for å beskytte maten, vil være bærekraftig selv om det innebærer økt bruk av emballasje, sa senior emballasjeutvikler i Bama, Thomas Eie på et seminar om hvordan man kan begrense matsvinnet i regi av Nofima 23. september.
Produksjon av mat og håndtering av matavfall har et miljøavtrykk som er mye større enn emballasjens bidrag. Redusert matsvinn innebærer at man kan produsere mindre mat, og dermed går miljøbelastningen ned.
– Sløseriet belaster miljøet, fastslo professor Annika Olsson ved Lunds Universitet.
Viktig med beskyttelse
Det er stort matsvinn både i utviklingsland og i industrialiserte land som Norge. Men mens vi kaster mat fordi vi usikre på om den er holdbar og har råd til å kjøpe ny, blir maten i u-landene ødelagt på grunn av at den ikke er emballert og nedkjølt.
Olsson fastslår at emballasjen er viktig for å beskytte det som er inni og et viktig grensesnitt mellom produkt og forbruker, mellom produkt og logistikk, mellom produkt og produksjon.
– Emballasje bør være brukervennlig for å være bærekraftig. En del emballasje er vanskelig å tømme. Her kan en del gjøres med nanoteknologi for å få bedre slippegenskaper, sa hun.
Bør være brukervennlig
Forpakningen har en beskyttende funksjon og utgjør bare to prosent av miljøbelastningen for karbonadedeig. Holdbarheten på agurk øker med mange dager når den pakkes i plast.
– Det er en større miljøbelastning med underemballering enn overemballering, fastslo Olsson.
Men hun sa også at emballasje bør være brukervennlig for å være bærekraftig. Ved å unngå halvfull emballasje og lage to-i-en-forpakninger kan man møte forbrukernes behov. Men ofte vet ikke forbrukerne hva som er best.
– Jeg får ofte spørsmål om hva som er det beste emballasjematerialet. Og svaret er at det kommer an på varen. Men forbrukerne mener at papp alltid er best, glass er ok, mens plast og metall er fy. Derfor kan de ta valg som belaster miljøet mer enn nødvendig.
Emballasjen må tilpasses produktet
Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima bekreftet også at produksjon av mat har seks ganger større miljøpåvirkning enn emballasjen. Hun understreket i tillegg at det er svært viktig at emballasjen tilpasses hvert enkelt produkt.
– Riktig material, pakkemaskin og emballeringsmetode må velges etter hvilket produkt man skal pakke. Torsk og laks må for eksempel ha hver sin type emballasje og gassblanding, sa hun.
Og mens oksygenabsorbenter forlenger holdbarheten på kjøtt og fisk, vil de kvele frukt og grønt som er avhengig av oksygen. Marit Kvalvåg Pettersen poengterte dessuten at det stilles helt andre krav til dagens emballasje om skal tåle belysningen i døgnåpne butikker.
I en ikke altfor fjern fortid var butikkene åpne fra 9 -16, noe som gjorde utfordringen betydelig mindre. Dessuten er andelen fersk fisk er mye høyere enn før.
Forsker på forbrukerinnsikt
Det pågår flere forskningsprosjekter for emballering av matvarer, som REForReM, Seapack og Breadpack. Forsker Valerie Lengard Almli i Nofima forsøker å få innsikt i forbrukernes behov, forståelse og atferd som en del av REForReM-prosjektet.
Det gjøres med bredde- og dybdeintervjuer av forsøksgrupper.
– Folk forstår ikke hvorfor grønnsaker pakkes inn, så det er behov for opplysning om dette. Forbrukerne syns også at datomerkingen er utydelig og bortgjemt, sa hun.
Folk liker porsjonspakninger for laks, men liker ikke blanding av papp og plast. De vil ha emballasje som er lett å skylle ren.
Økt holdbarhet gir redusert matsvinn
Livsløpsanalyser viser at økt holdbarhet på maten har mye å si for matsvinnet. Forsker Erik Svanes i Østfoldforskning sier at Norge dessuten har en del utfordringer som gjør at behovet for emballert mat er større enn i mer tettbefolkede deler av verden.
– Matsvinn er dårlig for miljøet, fordi man må produsere mer mat enn det som er nødvendig, ikke på grunn av avfallsbehandlingen. Vi må produserer 1300 kg mat for hver 1000 kg som spises, slik vi holder på nå, sa han.
Lengre holdbarhet gir lavere svinn, målt etter innføringen av en ny pakkegass for kjøttdeig.
– De viktigste tiltakene mot matsvinn har med derfor med holdbarhet, emballasje og temperatur gjennom forsyningskjeden å gjøre, sa Svanes.
Bama satser på emballasje
– Vi har som vårt miljømål nummer 1 å redusere matsvinnet, sier Sylvia Lofthus, miljøsjef i Bama.
Matsvinnet på frukt og grønt skyldes stor sett dårlig kvalitet eller at man har kjøpt for mye. Riktig emballasje beskytter og bevarer frukt og grønt gjennom transporten og redusere svinnet.
– Dermed kan man si at riktig emballasje forhindrer langt mer avfall en den genererer, sier Lofthus.
Sammen med Østfoldforskning og Emballasjeforeningen utvikle BAMA et nytt verktøy som skal analysere emballasje- og svinndata og dokumentere at emballasjen er i henhold til CEN-standardene.
Matsvinn i industri, handel og i husholdningene har vært kartlagt i ForMat-prosjektet som har løpt i seks år og ble avsluttet 27. september. Les mer her. https://packnews.no/default.asp?id=10207&show=more
