I embets medfør hadde jeg en minneverdig samtale med lederen av et supermarked et sted i Europa på nittitallet en gang. La oss kalle ham Mr. Jones for enkelthetens skyld.

Dette var midt i den daværende ekstremt hissige miljødebatten, og jeg penset ham inn på temaet melk i plastposer – av mange aktivister spådd som ”en sensasjonell fremtidens løsning”. Glødende av begeistring fyrte Mr. Jones løs:

- Vi må gå enda mye lenger enn dette! Jeg ser for meg tappestasjoner i butikkene våre, hvor kundene kommer med egne flasker og fyller på, igjen og igjen. Tenk hvor mye emballasje vi ville spare og hvor mye billigere melka ville bli!

Fra nå av var gubben ikke til å stoppe: - Det samme kan vi gjøre med cornflakes også. Vi kan henge store sekker med tut, i taket, og så fyller kundene innholdet i medbrakte bokser! Vaskepulver! Tannkrem! Ertesuppe! Pils! Cola!

- Tja, smatt jeg inn i en av hans sjeldne pustepauser, - hva med hygienen, for eksempel? Mr. Jones feide min amatørmessige innvending av banen: - Vi ansetter rengjøringspersonal, så klart, som holder kontinuerlig orden på alle stasjonene! Fisk og kjøtt, la han triumferende til, - fisk og kjøtt selger vi som de er – Hansen og Nilsen må ta med seg bokser til dette også! Spart emballasje! Lavere kostnader!!!

- Informasjonen da, innvendte jeg, - hvordan skal vi i så fall takle dette med de til dels forskriftsmessige informasjonene om matvarene?

No problem for Mr. Jones: - Vi legger ut trykte blader! Der kan publikum lese seg fram til næringsverdier og kalorier og alle de greiene der for det enkelte produktet! Og hvis du tenker på pris og vekt og sånt, må vi ha en sjekkvekt stående ved hvert tappeanlegg, som løser dette på null komma niks!

Når sant skal sies, fikk mannen rett på det siste punktet: Nå har dette med veiing – ikke på tappestasjonene hans, riktignok – men for frukt og grønnsaker og med en effektiv printer dertil - blitt et must i enhver selvbetjeningsbutikk.

Men resten av Mr. Jones sine drømmer må vel helst bokføres under betegnelsen utopi. Drikkevarer til selvtapping fra digre beholdere kommer aldri til å bli realisert. Og melkeplastposen har erobret bare marginale andeler – folk vil rett og slett ikke ha den. Blenda eller Potetgull fra taket kan vi også bare glemme. Hygienen, mengdefordelingen og informasjonen får emballasjen ta seg av.

For øvrig har jeg hørt at Mr. Jones senere fikk seg jobb i en såkalt ”grønn” organisasjon og at han fremdeles ivrer for sine synspunkter i et betydelig større perspektiv. Må gudene være med ham. Men argumentene han leverte/leverer er dundrende bevis på hvorfor vi i det hele tatt trenger emballasje. Han skjønner det bare ikke selv.

Seniorredaktør Ragnvald Johansen
rjohansen@bluewin.ch

Klikk her for å bestille abonnement på Matindustrien