Hvilke påkjenninger må emballasjen tåle, når den sendes München tur/retur via alle verdensdeler?

En slik tankevekkende crashtest gjennomførte den tyske grossisten Ratioform Verpackungen i Pliening nylig. Den omfattet tre transportpakninger med ømfintlig gods, som ble sendt på en strabasiøs reise verden rundt.

Bakgrunnen for denne usedvanlige aksjonen var en undersøkelse, som Stiftung Warentest presenterte for et knapt år siden. Og fasiten herfra er urovekkende: - Mer enn 40 prosent av pakkene kommer fram til mottaker med skadet innhold. Skylda for dette ligger i de fleste tilfellene på mangelfull emballasje og ikke på transportsystemene selv, heter det hos Stiftelsen Varetest.

Dette utsagnet tok Ratioform som en ekte utfordring.

Ikke noen barnemat, akkurat

- Naturligvis er det bare få varer som blir transportert kloden rundt, men vi ønsket ikke å gjøre oppgaven lett for oss da vi bestemte oss for å teste utsagnet fra Stiftung Warentest, forklarer toppsjefen i Ratioform, Michael Vollmer den usedvanlige aksjonen.

Derfor ble ømfintlige varer som ølglass, PC-komponenter og en bildebok med den artige/passende tittelen ”Nomaden in der Luft” valgt som pakkeobjekter. Disse ble sendt i det firmaet mente var adekvate transportpakninger fra München via New York, Sydney, Singapore, Johannesburg og tilbake. Runden tok 21 dager.

Relevante pakningsvalg

Boka ble pakket svært enkelt i universalpakningen ”Varistar” av bølgepapp med kantbeskyttere og dobbelt selvklebende forsegling. PC-komponentene gikk i en antistatisk pose med innvendig skumbelegg og ølglassene i en folie med store bobler. Som transportemballasje ble det valgt en kartong av ensidig bølgepapp, foret med sammenkrøllet papir og lukket med pakkebånd.

I rutevalget la avsenderen stor vekt på så forskjellige klimasoner og transportmidler som mulig. For faktorer som luftfuktighet, temperatur og skaking får en avgjørende innvirkning på så vel innholdet som transportemballasjen. Altså skulle pakkene sendes både på veien og i lufta og bli omlastet, sortert og videresendt flere ganger fra utgangspunktet i München.

Første stasjon: New York

Etter en flytur over Atlanteren kom pakkene fram i New York og passerte omfattende toll- og sikkerhetskontroller. Utleveringen fulgte til en adresse i Manhattan.

Siden starten i München hadde det allerede gått med 120 timer etter mer enn 6.500 km med fly i høyder på mer enn 11.000 meter. Et bilde knipset hos hos mottakeren viste tydelige transportspor på pakningene allerede nå.

Andre stasjon: Sydney

Fire dager senere hadde pakkene også krysset Stillehavet og landet hos en adresse i Sydney, Australia. Etter disse ytterligere 16.000 kilometer i lufta ble det tatt et bilde på nytt. Her virket enhetene lettere medtatt, men fortsatt var de helt intakte.

Hvordan sto det så til med innholdet? Var ølglassene fortsatt hele eller bare i tusen knas? Hadde bildebøkene ødelagte kanter? Og kunne PC-komponentene fortsatt gjøre nytte for seg? Det visste ingen ennå.

Tredje stasjon: Singapore

Ved utlevering i denne metropolen hadde testpakningene en etappe på 6.300 transportkilometer bak seg. Men fortsatt var det egentlig bare få ytre tegn på skader.

Fjerde stasjon: Johannesburg

Ytterligere 8.700 flykilometer senere kom pakkene fram til en adressat i Johannesburg, Sør-Afrika. Nå så man tydelige spor etter påkjenningen.

Ville de klare den siste etappen tilbake til München?

Tilbake til utgangspunktet

Speditøren leverte alle de tre forsendelsene tilbake til Ratioform i Pliening. Nå hadde de nesten 46.000 kilometer på pukkelen. Til sammenligning har ekvator et omfang på 40.075 km.

Utvendig var det nå svært tydelige transportspor etter 21 dager i lufta og på veien. Men hvordan så innholdet ut? Jo: Så vel ølglassene og PC-komponentene som bildebøkene var like hele etter denne verdensomseilingen! Null brekkasje!

Michael Vollmer i Ratoform trekker derfor denne slutningen:

- Testen vår viser at svært ømfintlig gods tåler en transport verden rundt selv om det er pakket i standardemballasjer. Men avsender må uten tvil velge en egnet transportvariant i hvert enkelt tilfelle.

Testutøveren har også regnet ut at kostnadene for emballasjematerialet utgjorde bare ca. 20 prosent av totalen. Resten falt på håndtering og lagring.

Firmaets katalog, som for øvrig ble kåret som ”årets beste” i en relevant tysk konkurranse tidligere i år, omfatter mer enn 4.800 standardemballasjer. Det er nok å velge mellom, med andre ord, når pakker skal ut i verden.

Klikk her for å bestille abonnement på Matindustrien