NEWS IN ENGLISH
RSSFokus på klimautslipp og bærekraftig produksjon gjør at det grønne punktet skinner klarere enn noen gang.
Annonse
Det kom klart frem under Grønt Punkt Dagen 2011 på Gardermoen 3. mars.
Jakt på ressurser
EU jakter på ressurser, og gjenvunnet materiale er ettertraktet. Bransjen er i ferd med å gjennomføre en industrialisering av sortering og gjenvinning.
- Kildesortering hos avfallbesittere er helt essensielt. Vi må derfor motivere til innsats i alle ledd, sa direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge i sin innledning.
Hun antydet også at en mer effektiv emballasje kan være en del av løsningen når det gjelder kasting av mat.
Velstandsfelle
Under andre verdenskrig var det matmangel, og det ble iverksatt kampanjer for å ta vare på den maten som fantes. I dag har vi så mye mat at vi kaster hver fjerde bærepose som bæres ut av butikkene.
- Det er bra å resirkulere emballasje, men det blir feil å gjøre det samme med mat. Vi har fått en velstandsfelle, der vi har for mye og slenger for mye, sa Halfdan Olafsson Kverneland i NHO Mat og Drikke.
Datomerking av produkter er den største årsaken til at nyttbar mat kastes. Dessuten har mange for vane å forsyne seg med for store porsjoner – eller lage for mye mat, slik at resten kastes. Frukt, grønt, bakervarer og kjøtt kastes hyppigst.
Skoler og barnehager
Prosjektet ForMat er iverksatt for å redusere matavfallet med 25 prosent (nyttbart matavfall) fra dagligvarer innen 2015.
Helt konkret skal prosjektet kartlegge situasjonen, sette i verk nettsamarbeid, få i gang kommunikasjon og iverksette forebyggende tiltak.
- Bedringstiltak er i full gang. Det er mye som kan gjøres både i prosessen og på emballasjen. Vi ser også at det er barnefamiliene som kaster mest i hjemmet, og vi går derfor ut mot barnehager og skoler med informasjon, sier Kverneland.
Plast skal gjenvinnes!
Det har vært kritisert at emballasjen som samles inn i Norge blir sendt til utlandet for gjenvinning. Østfoldforskning har sett nærmere på de faktiske forholdene rundt dette.
- Vi har ferske resultater fra en livsløpsanalyse vi har gjort for emballasje som er innsamlet i Norge og sendt til Tyskland for gjenvinning. Det viser seg at emballasje som brennes i Norge gir høyere klimapåvirkning enn den som sendes til Tyskland, sa Kari-Anne Lyng
Materialgjenvunnet plast erstatter for det meste jomfruelig plast, og selve transporten gir liten miljøpåvirkning, særlig om den skjer med tog.
Østfoldforskning har også sammenlignet materialgjenvinning i Sverige og Tyskland, og funnet ut at transportbesparelsen til Sverige oppveies av høyere materialgevinst i Tyskland.
Konkurranse gir nedgang
Mens all gjenvinning i Norge forvaltes av Grønt Punkt Norge, er det mange land i Europa som har konkurranse på dette området. I Storbritannia er det hele 38 forskjellige selskaper som overvåkes av et overordnet kontor.
- Konkurransen i mange europeiske land har ført til at kommersiell emballasje er mer ønskelig enn husholdningsemballasje, da den er ti ganger billigere å gjenvinne. Nesten ingen husholdningsemballasje blir gjenvunnet i land der man startet med konkurranse.
Det fastslo Joachim Quadden i Pro Europe. Han påpekte også at innsamlingen av plast sank umiddelbart da det ble åpnet for konkurranse i den tyske gjenvinningsbransjen i 2000.
- Dersom man skal ha konkurranse, må man ha veldig streng overvåking fra myndighetene. Det er ikke tilfelle i Tyskland, sa Quodden.
Men fremmer utvikling
Han fikk ikke medhold av Dirk Mellen i Alba – som blant annet behandler plastavfall fra Norge.
- Konkurranse fremmer utvikling og nye prosesser, sa han.
Alba Group er en av verdens 10 største gjenvinningsselskaper, med 9000 ansatte og 2,2 mrd Eur i omsetning. Selskapet opererer i Tyskland og 10 andre europeiske land.
De har bygget en storskala sorteringsfabrikk (2008) med kapasitet på 30 tonn i timen. Her splitter de opp forskjellige typer emballasje og forskjellige typer plast.
- Plasten blir deretter til produkter som bøtter, rør, klær, emballasje, flasker, film og transportesker, med mer, fastslå Mellen.
Svenskesug
Olav Skogesal i Mepex slo også et slag for materialgjenvinning, fremfor energigjenvinning, men kastet samtidig nytt lys over energibehovet.
– Det er ikke mer enn ett år siden et NRK-program slo fast at plastsortering er null verdt. Etter at deponiforbudet kom, har vi vært nødt til å øke energigjenvinningen i Norge, da kapasiteten er for liten til å få til effektiv materialgjenvinning. Og vi trenger varmen, sa han.
Men til tross for at kapasiteten vil ha økt med 100 prosent fra 2005 til 2015, er den fortsatt for lav i Norge. I Sverige er det imidlertid overkapasitet, og dermed er det lønnsomt å sende avfallet dit.
Brenn italiensk avfall i Norden
- Det er best å utnytte avfallet der behovet er størst. I Italia har man ikke behov for varmen fra avfallet, som dermed blir liggende der. Det kan faktisk være lønnsomt å brenne dette i et stort anlegg i Norden, der varmebehovet er stort om vinteren.
Men både i næringsliv og private husholdninger er det stor vilje til kildesortering og materialgjenvinning. Og selv om sortering har en pris, er det bedre priser for materialgjenvinning, enn for energigjenvinning.
- Mange norske bedrifter ønsker å bruke returmaterialer som råvarer. Men jeg tror at det kommer et globalt marked også for energigjenvinning, sa Skogesal.
Vil bli endringer
Sveinar Kildahl i Elopak er overbevist om at det vil bli store endringer i emballasjemarkedet som følge av fokuset på mer bærekraftig produksjon.
- Vi kan ikke fortsette å forbruke en og en halv jordklode i året, slo han fast.
På grunn av global oppvarming opplever mange bedrifter en endret råvaresituasjon. Dette vil gi knapphet på råvarer og økte priser.
- Dette vil tvinge frem et mer fornuftig syn på hva verden trenger. En glassflaske har for eksempel ti ganger så høyt CO2-utslipp som en bag-in-box, sa han.
Kildahl tror at bedriftene må endre atferd for å overleve. – Bedriftene må blant annet være mer edruelig i sin kommunikasjon og ha lavest mulig CO2-påvirkning. Ellers er de ute.
