Stadig flere merker kjemper om plassen på etikettene, noe som representerer en utfordring for vareprodusentene, fortalte Agneta Lindèn Moen i Nortura på Emballasjeforeningens frokostseminar i forrige uke.
Synnøve Prytz Berset

Merkeordninger på emballasje var tema på høstens første frokostseminar hos DNE.

Synnøve Prytz Berset

Bakgrunnen for valg av tema 26. august var at DNE (Den Norske Emballasjeforening) har fått en rekke henvendelser omkring merkeordninger på emballasje, med spørsmål om hvilke merker som er lovpålagte, hvilke som er frivillige og hva de innebærer.

I den forbindelse kontaktet foreningen tre instanser: Mattilsynet, Nortura og GS1 Norway, til å komme og vise vei i jungelen av merkeordninger. Frokostseminaret samlet over 30 deltakere, noe som vitnet om stor interesse for emnet.

Markedsfører

Agneta Lindèn Moen, som jobber i Nortura og har markedsansvar for Gilde, fortalte på seminaret om hvilke utfordringer og muligheter Gilde har opplevd med de nye merkeordningene.

– Pakningen har blitt viktigere som markedsfører, det handler om å skille seg ut. Forbrukeren tar avgjørelsen foran hyllen i butikken, og merkingen skal hjelpe forbrukeren å ta valg, sa Moen.

Mange utfordringer

Gilde bruker mye blank film og etikett til produktene sine og har derfor en stor utfordring i forhold til å få plass til alle merkene på etiketten: Den lovpålagte merkeordningen, frivillige merker og egne merker.

”Nyt Norge”, ”Nøkkelhull”, ”Spesialitet” og ”Grønt Punkt” er merker som går igjen på Gildes produkter. På økologiske produkter bruker de merket ”Debio”. I tillegg er etiketten merket med Gildes egne merker som først og fremst skal fremme salget; blant annet smaks- og mørhetsgaranti. På toppen av dette har etikettene bilde av produktene, strekkodemerking og selskapets internettadresse.

– Vi føler at vi, som et stort konsern, er nødt til å følge med og rette oss etter direktiver. Men vi har ikke tatt i bruk alle merker. Spørsmålet er, med alle disse merkene på en liten etikett, hva er det forbrukeren får med seg. Sånn sett har vi en utfordring, sa Moen.

Prioritering

Derfor må de prioritere: Sunnhet er viktig (Nøkkelhullmerket), Nyt Norge er godt kjent og salgsutløsende, biomerking er viktig i målgruppen (Debio), spesialitetmerking er kanskje foreløpig litt lite kjent, smaksgaranti er definitivt salgsutløsende, forklarte Moen.

– Utfordringer vi møter i økende grad er: mindre emballasje og mer informasjon, noe som gjør at vi må bli mer oversiktlige enn vi er nå, sa hun.

I tillegg blir det flere varelinjer og mindre plass i butikkhyllene, og selskapene må konkurrere på plass.

– Det er et balansespørsmål hvor man må avveie og gjøre det beste en kan, konkluderte Moen under frokostseminaret.

Veiledning

Mattilsynet er sentral i forhold til å forvalte den lovpålagte merkeordningen. På frokostseminaret kunne Anne-Pia Lødemel i Mattilsynet fortelle om forskriftene i Matloven som skal følges i hele verdikjeden.

Hun understreket at veiledningsaspektet er spesielt viktig, og virksomhetens ansvar.

– Merkeforskriften skal sikre forbrukeren nok informasjon og at merkingen ikke er villedende, forklarte Lødemel.

– Merkeforskriften skal sikre forbrukeren nok informasjon og at merkingen ikke er villedende, sa Anna Pia Lødemel i Mattilsynet.

Frivilling merking

Mattilsynet forvalter også offentlige, frivillige merkeordninger som ”Nøkkelhull”, ”Debio” og andre beskyttede betegnelser.

– Når det gjelder frivillige merkeordninger skal man følge de kravene som merket krever. Det er viktig for oss at forbrukeren skal kunne ta informerte valg, som for eksempel å kunne velge etiske produkter, sa hun.

GS1 Norway

Knut Vala i GS1 Norway var invitert til seminaret for å fortelle om hvordan produktene merkes for å gå effektivt gjennom logistikkjeden. Dagligvareleverandørene og dagligvarehandelen samarbeider om felles kjøreregler for merking av all emballasje. Merkingen forvaltes av GS1 Norway.

– Vi er mest kjent for strekkoden, selv om det vi lever av er nummeret under strekkoden, sier Vala.

GS1 er en global organisasjon, noe som gjør at når det importeres varer til, eller eksporteres varer fra, Norge, kan de gå rett i butikkhyllen. GTIN-nummeret fra GS1 identifiserer varen og er spesielt viktig for bruksområdene butikk og logistikk.

Morgendagens forbrukere kan trille handlevognen rett gjennom kassen i butikken uten å skanne inn varene, fortalte Knut Vala i GS1 Norway.

RFID-merking

Vala kan fortelle at det er RFID-merking som vil gjelde i fremtiden.

– Forskjellen er at RFID er en elektronisk brikke som inneholder et unikt nummer for hvert objekt, da får man mye større kontroll i en verdikjede. Brikkene leses ved hjelp av antenner. Så i dagligvarebransjen kan du etter hvert trille rett gjennom kassen uten å skanne inn, sier han entusiastisk, og legger til:

– Vi vil også få intelligente kjøleskap som holder rede på varene og lager handleliste.

Klikk her for å bestille abonnement på Matindustrien