I en rapport fastslo Statens institutt for forbruksforskning for fem år siden at kostnadene knyttet til denne fellesmarkedsføring ligger på rundt 1 milliard kroner hvert år.

Betalte hylleplasser kan gi mindre valgfrihet i dagligvarehandelen, frykter eksperter.

Synnøve Prytz Berset

I dag betaler leverandørene store summer for å få varer utstilt i matbutikkene, meldte Aftenposten forrige uke.

Betalingene kalles fellesmarkedsføring og tanken bak ordningen er å fordele risikoen for at en vare selger mellom leverandør og butikk.

Ser mot England

Matkjedeutvalget ble nedsatt i februar i år og skal kartlegge og belyse mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden. De er spesielt opptatt av å se mot England når nye retningslinjer for det norske markedet skal diskuteres.

I England ble det i februar i år innført ett regelverk som skal fungere slik at det regulerer forholdet mellom aktørene i dagligvarebransjen. Disse reglene skal begrense uoversiktlige betalinger mellom leverandører og matkjeder.

– Dette er altfor viktig til at vi ikke skal undersøke om det også kan være et nyttig innspill for norske forhold, sa Einar Steensnæs, Matkjedeutvalgets leder, til Aftenposten.

Mindre innovasjon

En mulig konsekvens av fellesmarkedsføringen kan være at man bruker mindre ressurser på produktutvikling og innovasjon, og utvalget for forbrukerne vil følgelig stagnere.

– Dersom dagligvarekjedene overfører for mye risiko til leverandørene, kan det gå ut over nyskapingen og dermed valgfriheten for kundene, sa direktør hos Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Arne Dulsrud, til Aftenposten. Dulsrud står bak en rapport om fellesmarkedsføring fra 2005.

Klikk her for å bestille abonnement på Matindustrien